Skolehelsetjenesten på sparebluss

Sentrale myndigheter må gjøre sitt, men det er kommunene som må utføre det helsefremmende arbeidet.

Forebyggende helsearbeid har utvilsomt størst effekt blant barn og ungdom. For å nå denne gruppen må de kunne søke råd, veiledning og helseopplysning der hvor de oppholder seg til daglig. Da er det mye lettere å stikke innom når spørsmål, tanker og bekymringer dukker opp. Dette forutsetter en godt utbygd skolehelsetjeneste i barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole.

Skolehelsetjenesten skal bidra til et trygt og godt miljø for elevene. Dessverre er det for få kommuner som har et godt utbygd skolehelsetilbud. Stadig nye oppgaver legges til tjenesten, uten at økte ressurser følger med. Hovedutfordringen er tilgjengelighet, og det koster penger. Med en skolehelsetjeneste som er tilgjengelig hver dag på de største skolene, og flere dager i uken/ukentlig på de mindre, vil mye mer kunne gjøres. Det bør tilstrebes et likt skolehelsetilbud til barn og unge uavhengig av hvilken kommune de bor i.

Det har vært en klar vridning de senere årene bort fra folkehelsearbeid. Det å jobbe befolkningsrettet og nå mange, er gradvis nedprioritert, mens individrettet arbeid mot utsatte grupper er prioritert opp.

Kreftforeningen forstår at prioriteringer må til, men betydningen av generelt folkehelsearbeid for å forebygge sykdom, må ikke undervurderes. Barn og unge er mindre aktive enn før, og overvektsutviklingen i befolkningen øker. Det er grunn til å slå alarm og få styrket tiltak på samfunnsnivå før helseproblem oppstår. Vi vet alle at det er bedre og billigere å forebygge sykdom og skade framfor å behandle. En sunn livsstil med regelmessig aktivitet og riktig mat i passe porsjoner, er viktig. Dette forebygger kreft og annen sykdom.

Med flere ressurser kan helsesøstrene undervise og informere mer om kosthold, fysisk aktivitet, hygiene, tobakk/rus osv. Dette er områder hvor skolehelsetjenesten mange steder har «abdisert» på grunn av at individuell oppfølging og de mer akutte sakene tar alt av tid.

Kreftforeningen er kjent med at fylkestinget i Akershus har bevilget 10 millioner kroner hvert år de neste fire årene til skolehelsetjenesten i videregående skole. Fordelingen skjer etter visse kriterier, som blant annet utvidet åpningstid og behov for hjelp ved psykiske problemer. Det skal inngås forpliktende avtaler mellom kommunene og fylkeskommunen om bruken av pengene. Dette er et godt eksempel på konkret innsats til etterfølgelse.

Overvekt er et kulturelt fenomen som angår oss alle. Overvekt er ikke et helseproblem som den enkelte har ansvar for alene. Skolen er en viktig arena for å gi alle barn og ungdommer positiv helsekunnskap og aktivitetsglede.

Barn og unge er en sårbar gruppe som til dels utsettes for sterkt press i forhold til kropp og utseende. Å skape rom for sunne vaner, selvtillit og trygghet er derfor noe skolehelsetjenesten kan bidra til.

Skolehelsetjenesten bør ha tilbud om åpen dør og fast kontortid hver uke. Tilstedeværelse og tilgjengelighet er avgjørende for å få gjort en god jobb, og for å kunne fange opp barn og unge med problemer og plager som trenger videre utredning og bistand. Dette er et viktig forebyggende tilbud, som ikke eksisterer så mange steder i dag. En tilgjengelig skolehelsetjeneste er særlig viktig for barn og ungdom som ikke blir fulgt opp godt nok hjemme.

Helsedirektoratets rapport «Skapes helse, skapes velferd - helsesystemets rolle i det norske samfunnet» (2008) poengterer behovet for økt satsing på forebyggende arbeid. I praksis er det dessverre kun en brøkdel av de totale helseutgiftene som brukes til dette; under 2 prosent. Det er et paradoks når vi vet at forebygging er mer lønnsomt enn å reparere.

Skolehelsetjenesten må gis et kraftig løft! Det vil gi rom for å jobbe forebyggende og helsefremmende motalle, samtidig som individuell bistand gis når en elev har behov for det. En skikkelig innsats må til, slik det har vært bebudet i mange år. For at dette skal bli en realitet, må lokalpolitikere vise vilje og evne til å prioritere og sørge for tilstrekkelige bevilgninger. Kreftforeningen ser fram til å få langt flere helsesøstre og helsebrødre.

Skrevet av: Anne Lise Ryel