Skandalisert foregangskommune

Rådmannen i Rana fikk låne en ferieleilighet i Tyrkia gratis av en næringsaktør i kommunen. Rådmannen har ønsket å betale, men ikke fått lov av sin venn, næringsaktøren.

Kontrollutvalget la vekt på ordlyden i det etiske regelverket, som er strengt og godt formulert om at man skal «unngå å komme i situasjoner som kan medføre en konflikt mellom kommunens interesser og personlige interesser».

Som lederen av kontrollutvalget riktig påpekte i kommunestyret; det sentrale ordet er kan. Det er ikke uvanlig å formulere et etisk regelverk slik. Regelverket er der for å hindre også situasjoner som kan synes mistenkelig, selv om de reelt sett er innenfor regelverket.

Dette henger sammen med at offentlig ansatte og folkevalgte har et helt spesielt ansvar for å forvalte fellesskapets verdier. Derfor må du akseptere som rådmann – eller ordfører – at så lenge du har en slik tillitsfull rolle, så kan du ikke samtidig oppføre deg som «vanlige folk». Det gjelder strengere regler for deg enn for andre. Du kan faktisk ikke ta imot en gratis ferieleilighet, og det vil i det minste framstå som ganske ubetenksomt å kjøpe en leilighet direkte av en næringsaktør.

Dette aspektet virket flertallet helt uinteressert i under debatten i kommunestyret. Flertallspartiene argumenterte ut fra hvorvidt det faktisk hadde foregått noe galt. Men det er ikke noe krav i de etiske reglene at det skal foreligge et lovbrudd; nettopp fordi de etiske standardene skal være strengere enn lovverket.

Regelverket slår også fast at det ikke er «tillatt for folkevalgte eller ansatte å motta noen form for gaver eller andre fordeler». Unntaket er ubetydelige gaver.

Regelverket er ikke nytt. Det er ikke funnet på etter Terra-saken, der Rana sammen med sju andre kommuner gamblet med lånte penger i vanvittige investeringer. Tvert imot. Den gang Rana kommune vedtok sitt etiske regelverk var Gro Harlem Brundtland statsminister, Lillehammer hadde ennå ikke arrangert OL og NTB hadde ikke omtalt «etiske retningslinjer» og «kommune» i samme artikkel på 12 år.

Datoen var 30. mars 1993. Den gang var det fullt lovlig å drive med korrupte handlinger, norske bedrifter fikk faktisk skattefritak for smøring av utenlandske forbindelser. Sett i det lyset var det etiske regelverket i Rana framtidsrettet og godt. Det fantes andre kommuner med etiske regler, men det er ikke å ta for hardt i å kalle Rana en foregangskommune – i 1993.

8. februar 2011 ble de samme reglene i praksis skrinlagt, da kommunestyrets flertall vedtok at det ikke ville ta kontrollutvalgets rapport om rådmannens gratis ferieleilighet og boligkjøp til etterretning. I stedet slo Ap, SV, Frp og halve Sp fast at rådmannen «ut fra en helhetsvurdering» ikke hadde gjort noe kritikkverdig.

Konsekvensen av dette vedtaket er naturligvis, som mindretallet også påpekte i debatten, at det etiske regelverket i Rana kommune ikke er verdt noe som helst.

Det kan være tre viktige årsaker til at flertallet i kommunestyret valgte å frikjenne rådmannen.

1. Både ordfører og varaordfører visste tidlig om gratisoppholdet. Det eneste som ble gjort, var i etterkant å be rådmannen betale for ferien for å unngå kritikk. Hadde flertallet nå slått fast at rådmannen hadde brutt de etiske reglene, ville både ordfører og varaordfører i praksisogså kritisert sine egne reaksjoner i fjor sommer – eller mangelen på sådanne. For hvis ordfører og varaordfører nå skulle mene at rådmannens handlinger var brudd på det etiske regelverket, måtte de jo ha tenkt det samme da de ble kjent med saken i juli og august i fjor. Burde de ikke da reagert på en annen måte enn det de gjorde? Altså ville det hefte stor politisk skade ved å kritisere rådmannen.

2. Regelbruddet oppleves som ubetydelig. Her har ikke rådmannen gamblet bort hundrevis av millioner kroner. I en kommune som har vært del av tidenes finansskandale i Kommune-Norge, er tette bånd til en næringsaktør for en filleting å regne.

Kommunestyret kunne sagt at dette ikke er en sak som er så alvorlig at den kan få betydning for arbeidsforholdet, men at den samtidig viser hvor oppmerksom særlig kommuneledelsen må være på uheldige situasjoner som kan oppstå.

3. Etiske regelverk er fine på papiret, men blir ignorert når realpolitikken overtar. De fungerer bra for kommuneledelsen når en sykepleier skal få påpakning på grunn av en uetisk handling, men dårlig når handlingen skal vurderes av folkevalgte med en rekke politiske hensyn å ta – hensyn de gjerne setter foran det å etterleve de etiske reglene.

Saken er under politietterforskning. Ut fra det som er kjent, virker det svært usannsynlig at noen vil bli tiltalt for noe straffbart forhold. Det spørs likevel om ikke kommunestyret skulle vurdert å vente med behandlingen av saken, til etter politietterforskningen. I teorien kan rådmannen bli tiltalt for grov korrupsjon – samtidig som flertallet i kommunestyret sier han ikke har gjort noe galt.