Annonse
Debatt
«Selskapssyke» kommuner og behovet for kontroll
Det kan være fristende å stille spørsmål om styremedlemmer i kommunale selskaper og foretak er for godtroende, med for stor tillit til daglig leder.
Den kommunale etatsmodellen er de siste 10-15 årene blitt utfordret gjennom framveksten av New Public Management (NPM)-ideologien. Dette ideologiskiftet kom som en reaksjon mot en kostnadstung offentlig sektor. Produksjon av velferdstjenester er arbeidsintensiv, noe som innebærer at kostnadene stiger uforholdsmessig sterkt sammenlignet med mindre arbeidsintensiv produksjon.
Ifølge NPM-ideologien ligger løsningen i å etterligne private virksomheter i markedskonkurranse. Disse anses å drive effektivt med optimal tilpassing av produksjonsvolumet i tråd med økonomisk markedsteori.
Kjernen i NPM-ideologien er således en tro på at reformer etter mønster fra privat sektor vil fremme produktiviteten, dempe kostnadsveksten og stimulere til teknologisk innovasjon uten uakseptable konsekvenser for tjenestekvaliteten.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kommunene i økende grad har valgt å forlate etatsmodellen til fordel for fristilte enheter for deler av sin virksomhet. Per januar 2007 fantes rundt 2.300 selskaper og foretak med kommunale eiere, hvorav 75 prosent var organisert som aksjeselskaper.
Selskapsmodellen innebærer at ansvar og instruksjonsrett legges til ulike selskapsorganer utenfor kommunens politiske og administrative organer. De relativt åpne kommunale beslutningsprosessene blir erstattet av skjulte prosesser i lukkede styrerom. Styret som det øverste ledelsesorganet får derfor en svært sentral rolle, blant annet med lovbestemte tilsynsoppgaver.
Med referanse til de store skandalene som de siste årene er blitt avslørt, med vannverksskandalen på Nedre Romerike som et talende eksempel, er det nærliggende å spørre om kommunene er seg sin eierrolle bevisst, og om styremedlemmer i kommunale selskaper og foretak har tatt inn over seg hva det innebærer å sitte i et styre. Det kan være fristende å stille spørsmål om styremedlemmer i kommunale selskaper og foretak er for godtroende, med for stor tillit til daglig leder. Her kan en spekulere på om den kommunale tradisjonen med sin overveiende idealistiske og edruelige kultur (pengene er middelet) kan gå tapt når man velger en organisasjonsmodell som har sprunget ut fra en annen type rasjonalitet (pengene er målet).
Til nå er det gjennomført bare et fåtall studier omkring styring og kontroll i kommunale selskaper og foretak. Disse viser at kommunene generelt er heller passive i eierrollen, og det ser ut til at det blir rettet mindre oppmerksomhet mot den utskilte virksomheten både fra kommunestyremedlemmene i egenskap av eiere, pressen og innbyggernes side. Vurderinger knyttet til miljø, etiske spørsmål, risiko for uetisk atferd og ordninger for varsling er temaer som styremedlemmene i svært liten grad ser ut til å involvere seg i.
Dette er både overraskende og urovekkende, særlig sett på bakgrunn av det store mediefokuset på slike saker de siste årene. En studie viser at bare seks av ti styremedlemmer sier seg enige i at de stiller kritiske spørsmål til informasjon fra ledelsen, og de sier videre at de i svært liten grad ønsker å reise saker som ikke står på dagsordenen.
Spørsmålet er om dette er tilfredsstillende, når styret skal stå for den øverste tilsyns- og kontrollfunksjonen overfor selskapets daglige ledelse. Funnene indikerer at det er behov for å utvikle både eierrollen og styrerollen i kommunale selskaper og foretak. Heldigvis kan man registrere tendenser til en oppvåkning på dette feltet. Her er det på sin plass å gi ros til KS Eierforum for utviklingen av «Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak».
Studiene har implikasjoner for kontrollutvalgenes fokus på selskapskontroll, som har vært en lovpålagt oppgave for kontrollutvalgene siden 2004. Det er viktig at kontrollutvalgene er seg sitt ansvar bevisst for å påse at kommunen fører kontroll medsine eierinteresser, og vurdere om den som utøver kommunens eierinteresser i selskaper, gjør dette i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Kommuneloven gir kontrollutvalget en vidtgående innsynsrett i heleide kommunale selskaper og legger dermed til rette for en effektiv selskapskontroll.
Det er naturlig at alle nye oppgaver fører med seg en viss grad av usikkerhet, og det har vært hevdet at selskapskontroll vanskelig lar seg gjennomføre når kommunene selv har så lite fokus på eierstyring. Men her er det viktig at kontrollutvalgene ikke passivt venter på at kommunen skal få på plass alle rutiner for god eieroppfølging. Det er fullt mulig å gjennomføre selskapskontroll med utgangspunkt i vedtekter, kommunale vedtak rundt etableringen og regelverket for øvrig. På den måten kan kontrollutvalgene spille en viktig rolle i få økt fokus, positiv endring og utvikling på området.
