Sammenslåing bare hvis innbyggerne vil

Kommunestyret i Lørenskog behandlet i kommunestyremøte 17. desember 2014 en sak om kommunens videre prosess i arbeidet med kommunereformen. Rådmannen fikk enstemmig tilslutning til organiseringen av den videre prosessen.

Kommunestyret vedtok imidlertid også et tilleggsforslag som lyder slik:

Kommunestyret legger til grunn at eventuell sammenslåing med andre kommuner forutsetter at dette er forelagt innbyggerne i kommunen i en rådgivende folkeavstemming og at et flertall i tilfelle har sluttet seg til dette.

Kommunestyret ber administrasjonen søke Kommunal- og moderniseringsdepartementet om dekning av kostnader ved gjennomføring av en rådgivende folkeavstemming i første halvår 2016.

Det vil kanskje overraske noen at vedtaket var enstemmig, også medlemmene fra Høyre og Frp stemte for.

Kommunalministeren har lagt opp til en prosess hvor kommunene kan velge mellom et kort løp og et langt løp. De som velger det korte løpet, vil ikke kunne rekke å avholde en rådgivende folkeavstemming samtidig med kommunevalget i september 2015. De som velger det lange løpet, vil være for sent ute om de tenker seg å avholde en folkeavstemming samtidig med stortingsvalget høsten 2017.

Det synes å være lagt et løp hvor folkeavstemninger vanskelig kan innpasses og kanskje heller ikke er ønsket. Regjeringen er villig til å yte et mindre tilskudd på 100.000 kroner, som blant annet kan benyttes til å dekke kommunens kostnader ved en eventuell innbyggerundersøkelse (gallup), men det er det hele.

Undertegnede var forslagsstiller for det enstemmige vedtaket i Lørenskog. I min verden er det innbyggerne som «eier» kommunen. Et vedtak om kommunesammenslåing er antakelig den største og viktigste sak et kommunestyre kan behandle, selv i et tidsperspektiv på 100 år.

For meg er det uaktuelt å stemme for en kommunesammenslåing uten først å ha spurt innbyggerne om råd gjennom en folkeavstemming. Jeg kan også love å følge det råd flertallet i en slik avstemming gir.

Ved en folkeavstemming er det selvfølgelig legitimt for innbyggerne å legge vekt på hva de mener er best for sin kommune. Ingen slår seg sammen med nabokommunene bare for å være hyggelig, hvis det ellers ikke er fordelaktig. For meg er det like selvsagt som at hvis Norge en gang skulle gå inn i EU, er det fordi det er best for Norge, ikke fordi EU eller Sverige og Danmark ønsker oss som medlem.

Første halvår 2016 framstår som et aktuelt tidspunkt for å avholde en slik folkeavstemming. Kostnadene ved dette er foreløpig beregnet til 400.000 kroner.

Andre del av vedtaket går ut på at kommunen skal søke departementet om dekning av kostnadene ved folkeavstemmingen. Det bør kommunalministeren gå med på, både for Lørenskog og for andre kommuner som søker om dette.

Jeg tror innbyggerne både i Lørenskog og andre kommuner er opplyste og fornuftige. De er i stand til å sette seg inn i saken, finne ut hva som er best for sin kommune og stemme for dette.

Kommunalministeren synes ikke å ha samme tillit til folks vurderingsevne, til tross for dette kanskje er den viktigste saken for han. Det er paradoksalt at ministeren vil gi min og andre kommuner flere titalls millioner i engangsstøtte, og støtte over flere år dersom vi slår oss sammen med andre, men så langt ikke har signalisert vilje til å bla opp betydelig mindre beløp for å la folk få sagt sin mening gjennom lokale avstemminger.

Jeg håper Lørenskog får følge av mange andre kommuner med liknende vedtak. Jeg følger meg trygg på at folkevalgte i ulike kommuner, i alle partier og med ulike politiske konstellasjoner, tenker i de samme baner.

Det er på tide at flere kommuner øker presset på regjering og storting for å sikre at en ny kommunestruktur blir utformet i tråd med lokale ønsker, ikke mot lokale ønsker og uten at folk har fått stemme over saken.