Debatt
Sæbønes mangler ydmykhet
Etter fire år sliter fortsatt kommunene og staten med å finne samarbeidsformen i barnevernet. Det hjelper ikke at direktøren i det statlige barnevernet, Ann-Marit Sæbønes ikke viser ydmykhet.
For to uker siden la konsulentfirmaet Rambøll fram en evaluering av fagteamene til det statlige barnevernet, Bufetat.
Funnene bør få dem som er opptatt av omdømmet til det statlige barnevernet, til å våkne.
Kommunene som er statens fremste samarbeidspartner, mener fagteamene har et mangelfullt hjelpeapparat, at de styres av økonomiske hensyn, mangler tillit til kommunene og bruker for lang tid på å behandle søknader.
Olav Ulleren, administrerende direktør i KS, har sagt at han frykter samarbeidsproblemene mellom kommunene og fagteamene vil gå ut over tilbudet til barna.
Frykten til Ulleren er høyst reell, og burde bekymre flere, for eksempel ledelsen i Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Men direktør Ann-Marit Sæbønes svarer Ulleren at hun stoler på at utfordringer mellom kommunene og fagteamene ikke får konsekvenser for barna.
Kommunene har hovedansvaret for barna i barnevernstjenesten. De skal drive forebyggende arbeid, sørge for at bekymringsmeldinger blir vurdert og fulgt opp i hjemmet, eller at barn som ikke kan bo hjemme får plass i fosterhjem og institusjon.
Kommunene har derfor et stort ansvar for at kommunikasjonen og samarbeidet med fagteamene fungerer godt.
Samtidig har kommunene hatt skyhøye forventninger etter at staten overtok ansvaret for fosterhjem og institusjoner i 2004: Kompetansen i kommunene skulle heves og staten skulle hjelpe til med tiltak i hjemmet.
Men strenge økonomiske krav og andre forventninger fra Barne- og likestillingsdepartementet og ledelsen i Bufdir, har begrenset fagteamenes muligheter til å innfri kommunenes forventninger.
Likevel burde det faktum at 85 prosent av kommunene har svart på spørsmål fra Rambøll, i tillegg til dybdeintervju i fem av i alt 26 fagteam, si ledelsen i Bufdir en hel del om hvor viktig temaet er for kommunene. Og av den grunn møte det som kommer fram i evalueringen med en viss porsjon ydmykhet.
Hva gjør Ann-Marit Sæbønes? Hun holder festtale om hvor mye godt arbeid som blir gjort i fagteamene, og at evalueringen gir kunnskaper som kan brukes for å videreutvikle samarbeidet med kommunene.
Er det virkelig overraskende?
Direktøren burde i stedet ta et dykk i kommunene og samkjøre sin virkelighetsoppfatning med kommunenes.
Sæbønes har uttalt at tillit krever gjensidig respekt fra begge parter. Hun kunne ikke hatt mer rett. Hvorfor omsetter ikke Sæbønes teori i praksis?
Barnevernet er ikke i krise, mener kommunene. Gunnar Toresen, barnevernsleder i Stavanger, sier det skyldes at kommunene i hovedsak sørger for at barn og unge får hjelpen de trenger.
Bufdir har med evalueringen fra Rambøll, fått helt konkrete tilbakemeldinger på hva som ikke fungerer mellom kommunene og fagteamene etter reformen i 2004. Hva som skjer videre, blir opp til Bufdir å bestemme.
I de store kommunene snakkes det om at de vil overta statens barnevernsoppgaver, som Trondheim med stort hell har praktisert de siste fire årene.