Debatt

Rot med hattene

Åslaug Haga har fått mye kjeft etter at hun i forrige uke gikk ut og flagget støtte til Tromsøs kandidatur som OL-by i 2018. Det lever Sp-lederen trolig godt med. For kommunalministeren er det verre.

Lokalpolitikerne i Oslo og Trondheim har all grunn til å være opprørt over utspillet. Ikke bare fordi kommunalministeren konkluderer før søknadene er presentert, men fordi kommunene i lang tid har lagt ned arbeid og penger i en søknad i den tro at dette var et fair konkurranse. Vi deler oppfatningen om at Haga med sitt utspill legger et utilbørlig press på Idrettsstyret. Slik statsråden uttaler seg er det all grunn til å regne med at regjeringen vil avvise en OL-søknad dersom Idrettsstyret kommer fram til en annen kandidat enn Tromsø. Dermed er saken i realiteten avgjort.

Haga viser til at Tromsø-OL er nedfelt i hennes partiprogram, og hevder det er redelig at hun offentliggjør sitt syn nå. Problemet er at Oslo og Trondheim har forholdt seg til IOCs regler som klar slår fast at det er den nasjonale olympiske komité som utnevner søkerbyen. Hagas utspill oppfattes derfor som et forsøk på å forandre reglene like før innspurten, og det er alt annet enn redelig. Samtidig bør en kommunalminister ha hjerte for hele landet. Ikke bare for Sps kjerneområder. Like lite som en finansminister bør fronte en boikottkampanje mot Israel, bør en kommunalminister blande seg inn i en pågående konkurranse som skal avgjøres av idrettens egne organer.

I likhet med Haga kjenner ikke vi detaljene i de tre søknadene. I motsetning til statsråden vil vi derfor avstå fra bastante konklusjoner om hvilken av de tre byene som er den beste OL-kandidaten. Vi tillater oss likevel en smule skepsis når det gjelder hennes klokkertro på de langvarige ringvirkningene av et to uker langt idrettsarrangement. Det er moro med skirenn, men det løser ikke utfordringene i nordområdene.

esk

Skrevet av: Kommunal Rapport

Powered by Labrador CMS