Rødgrønn kommunereform

Norges første rødgrønne koalisjonsregjering vant en historisk seier i mandagens valg.

Skuta Norge har bare mindre skader etter at kaptein Jens Stoltenberg har styrt den gjennom den internasjonale finansstormen. På valgdagen framsto han som det trygge og sikre alternativet til borgerlig kaos - og en mørkeblå regjering ledet av Siv Jensen.

Valgresultatet tyder på at regjeringsspørsmålet var sjeldent viktig for velgerne i år. De to antatt mest ansvarlige og styringsdyktige partiene - Ap og Høyre - ble valgets store vinnere. SV, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre havnet i skyggen. Folk flest løftet ikke Siv Jensen fram som statsminister. Frp holdt stillingen, men tapte velgerne de har erobret de siste fire årene.

Dessverre er trolig regjeringskranglingen også en viktig grunn til at valgdeltakelsen ble rekordlave 73 prosent.

Nå starter harde forhandlinger om en ny rødgrønn regjeringsplattform. Valget har gitt en maktforskyvning mellom de tre partiene som kan få konsekvenser. Storebror Ap er blitt enda større, og vil etter kjøttvekta kreve større politisk gjennomslag - og flere statsråder. Men SV har “ofret” fire representanter for samarbeidet, og kan også kreve større politisk uttelling.

Kommunalministeren er en av de siste postene Sp vil gi slipp på, og Magnhild Meltveit Kleppa fortsetter trolig som statsråd. Hun har særlig det siste året klart å få penger til kommunene - både i budsjetter og i krisepakken.

Politisk ligger det mange føringer i forslag regjeringen allerede har lagt fram. Samtidig er mye uavklart. Et godt eksempel på begge deler er samhandlingsreformen. Stortingsmeldingen som kom før sommeren var lite konkret.

Professor Anne Lise Fimreite advarte her i avisa kommunene mot å si ja til “møkkajobben” med å kutte helseutgiftene, og i valgkampen er det kommet kritikk fra flere professorer.

Når regjeringen nå skal i gang med å konkretisere reformen, vil flere hovedspørsmål angå kommunene: Hvordan skal ansvaret helseforetak-kommuner klargjøres? Hvordan skal den kommunale medfinansieringen organiseres slik at kommunene ikke sitter igjen med svarteper? Og ikke minst: Hvordan skal kommunene samarbeide for å løse nye, store oppgaver?

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen sa her i avisa i valgkampen at han ikke har følelser knyttet til kommunestruktur. Men det har Sp. Kleppa tviholder på at helsereformen ikke er noen strukturreform, og vil over nyttår legge fram forslag om å lovfeste samkommune som samarbeidsmodell.

Det er et paradoks at helsereformen kan sette ny fart i arbeidet med kommunesammenslåinger, selv med en kommunalminister fra Sp. Mange i Ap håper det. Den kan bli utslagsgivende for kommunenes vurderinger av hvordan de best kan løse flere og mer komplekse oppgaver.

Erfaringene fra de siste fire årene, tyder på at de rødgrønne vil fortsette å øke kommunenes inntekter. Men forslag gjennom valgkampen, tyder også på at det vil bli nok av nye oppgaver å bruke pengene på.

Når SV-leder Kristin Halvorsen på tampen av valgkampen lanserte sine tre viktigste krav i nye regjeringsforhandlinger, griper to av dem dypt og direkte inn i kommunenes virksomhet. Som tjenesteyter vil SV at kommunene skal etterleve en ny, nasjonal norm for lærertetthet. Kommunene som arbeidsgiver skal få en stor statlig likelønnspott inn i lønnsoppgjøret neste år, hvis SV får gjennomslag.

Disse forslagene kan bidra til å styrke skolen og gjøre kommunene til en mer attraktiv arbeidsplass. Baksiden er at både det politiske og administrative handlingsrommet i kommunene begrenses.