Debatt
Revisjonsmandatet i kommunal sektor
Det gir grunn til bekymring at prioriteringen av viktige revisjonsoppgaver etter 2004 ikke lenger er revisors ansvar.
Det er i Kommunal Rapport nr. 35 referert fra min uttalelse på Nasjonal fagkonferanse for Revisjon, under overskriften «Bekymringsmelding fra kommunerevisorene».
Artikkelen sier innledningsvis at jeg synes de folkevalgte kontrollutvalgene har fått for stort ansvar. Dette er av enkelte blitt tolket som en kritikk av kontrollutvalgene, noe det selvsagt ikke er. Min mening var å rette en kritikk mot systemet. Dagens system fører med seg et gap mellom hva som forventes å være revisors obligatoriske oppgaver og hva disse oppgavene faktisk består av.
Utgangspunktet er at selv om revisjon kan omfatte ulike oppgaver, vil den alltid være basert på et sett av etiske krav. I kommunal sektor omfatter revisors løpende oppgaver og plikter bare regnskapsrevisjon.
Den andre revisjonsformen som kommunene plikter å ha, forvaltningsrevisjon, kan planlegges og prioriteres uavhengig av revisor, men i mange kommuner er revisor likevel involvert i planlegging av forvaltningsrevisjonen.
Hertil kommer revisors plikt til å se etter at lover, forskrifter og vedtak etterleves - nedenfor betegnet etterlevelsesrevisjon - på engelsk compliance audit. Denne oppgaven, som normalt vil være videre i offentlig sektor, faller i likhet med forvaltningsrevisjonen utenfor den faste revisors oppgaver og plikter, og er dermed redusert til en bestillingsoppgave fra kommunestyret/kontrollutvalget.
At det ikke lenger hører til revisors plikter å påse at det blir utført forvaltningsrevisjon i kommuner og fylkeskommuner, var nytt fra 2004. I tilknytning til bestemmelsene om hvilke oppgaver den valgte revisor har, er det nå presisert at bortsett fra budsjett og budsjettavvik, omfatter et løpende revisjonsoppdrag verken «vedtak, forutsetninger eller gjeldende regelverk».
De etiske krav til revisjon omfatter blant annet integritet, objektivitet og faglig kompetanse, og er i de kommunale revisjonsbestemmelsene nærmere omtalt som kvalifikasjonskrav. En kritikk av at ansvaret for at viktige deler av revisjonen blir ivaretatt, nå er overført fra revisor til kontrollutvalget, innebærer selvsagt ingen kritikk av kontrollutvalgene. De folkevalgtes kontroll er viktig, og det er ingen oppgave for revisor å uttale seg om kommunestyrenes eller kontrollutvalgenes kvalifikasjoner. Derimot gir det grunn til bekymring at prioriteringen av viktige revisjonsoppgaver etter 2004 ikke lenger er revisors ansvar.
Det er en kjent sak at i mange kommuner utfører revisjonen oppgaver som etter 2004 klart ligger utenfor den årlige pliktige revisjonen. Så lenge dette skjer i forståelse med kontrollutvalgene, er det er selvsagt ingenting i veien for dette. Det er imidlertid revisjonsforskriften som skal sikre kommunene en fullgod revisjon, og derfor mener jeg at viktige forutsetninger som her er påpekt, igjen bør innarbeides i revisjonsmandatet for kommunal sektor.