Rettferdig for hvem?

Inntektssystemet for kommunene ble innført i 1986, og har naturlig nok vært grunnlag for debatt hele veien. Systemet skal suge inn skatteinntektene, omfordelende dem etter visse kriterier, og spytte ut pengene i rettferdige hauger til hver kommune.

Det hele er et nullsumspill, og det er alltid noen som vil endre systemet. Det blir bråk og brudulje når et inntektssystemutvalg legger fram sin innstilling. Det er alltid slik at de som mister, ikke synes forslaget er mer rettferdig. Denne gangen var Oslos byrådsleder Erling Lae raskt på pletten og sa med oppgitt stemme at dette var et helt håpløst forslag som han håpet ikke ville bli vedtatt.

Tingvoll kommune på Nordmøre derimot, og dens tidligere ordfører og leder av inntektssystemutvalget Kristin Sørheim, kommer ut med litt pluss. På pressekonferansen hvor innstillingen ble lagt fram, kunne hun konstatere at hun var “kjøle” fornøyd med det.

Debatten har ennå ikke tatt av. De fleste regner på hva forslaget betyr for deres kommune, før de reagerer. Men det kommer til å bli lagt mange arbeidstimer i høringsuttalelser. Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa vil få mange oppriktige meninger når hun skal møte kommunefolket.

Det som skiller dette utvalget fra tidligere, er at det er sammensatt av politikere. Dermed er debatten i gang i innstillingen. Den har flertall og mindretall, og det går an å forutsi sånn noenlunde hva som kan få flertall i Stortinget.

Tidligere har utvalget vært sammensatt av fagfolk, som ut fra såkalte objektive kriterier skulle fordele potten. Særlig var det mye debatt da Jørn Rattsø ledet utvalget i 1996 og kom med uttalelser som at selvvalgte utgifter ved å være liten ikke skal kompenseres. Muligens en faglig bemerkning, men med atskillig politisk krutt. Utvalget ville den gang ta fra Nord-Norge og småkommuner og gi til lavinntektskommuner på Østlandet.

- Nå må vi prioritere kommuner med store sosiale utfordringer, sa økonomiprofessor Rattsø.

Rattsø ble et skjellsord i distriktskommunene, og etter Stortingets behandling var forslaget knapt til å kjenne igjen med kompensasjoner og overgangsordninger som skulle lindre omfordelingene. Fra distriktshold var det snakk om å begrense skadevirkningene av Rattsø-utvalgets innstilling, mens lavinntektskommunene på Østlandet (LIK) kjempet for mer penger.

Allerede i 2003 fikk Rattsøs elev Lars-Erik Borge i oppgave å lede et nytt utvalg. I 2005 la han fram en NOU om «Fordeling, forenkling, forbedring».

Borgeutvalget ble også beskyldt for å være distriktsfiendtlig. Nordnorske ordførere raste. Forslaget ble ikke ferdigbehandlet i Stortinget før vi fikk et stortingsvalg og en ny regjering. Den ba en distriktsordfører fra Senterpartiet om å lede utvalget. Nå klager storbyene.

Inntektssystemet skal altså fordele ressursene rettferdig og gjøre det like godt å bo i hele landet. Det er et mål det er vanskelig å måle. Hvem skal definere rettferdig, og hva er det å bo godt?

Er det rettferdig at fraflytningskommuner har bedre velferdstilbud enn tilflyttingskommuner for å snu flyttestrømmen? Hvis ja, er det da like godt å bo i hele landet? Opphever tilgangen på kulturtilbud og butikker behovet for barnehageplass og hjemmehjelp? Er det rettferdig at Oslo får mindre per tilbygger og Tingvoll får mer?

Skal din kommune bli en Sørheim-vinner er det bare å kaste seg ut i debatten.