Retro-ungdomsskolen

Da Kristin Halvorsens ungdomsskolemelding kom i forrige uke utløste det en spontan nostalgirunde rundt redaksjonsbordet. Alle husket valgfagene sine fra ungdomsskolen.

Vi hadde tysk eller fransk. I tillegg hadde vi valgfag som musikk, foto, drama, landbruk, lokalhistorie, maskinskriving, EDB, volleyball og svømming. De fleste av oss husker disse timene med glede.

Selv tok jeg keramikk. Jeg likte godt å bore hendene ned i den kjølige leira, selv om resultatene ble så som så. Keramikken var et avbrekk fra de mange teoretiske fagene. De grove, skjeve bollene i brunt og blått forsvant under sist flytting. Det var ikke noe stort tap verken for pottemakerkunsten eller meg.

Men mange i klassen fikk dreisen på keramikken. De lagde fine ting, og fant ut at de var flinke med hendene. Ofte var det folk som slet i de teoretiske fagene.

Derfor er det bra at ungdomsskolemeldingen til Halvorsen varsler økt satsing på praktiske fag. Det vil komme både kommende håndverkere og akademikere til gode. Maskinskriving og keramikk er kanskje ikke så aktuelt lenger, men det finnes nok av andre fag hvor man får testet sine praktiske evner, og får et teoriavbrekk.

Det skal utvikles 10–12 ulike fag som kan velges over hele landet. Noen regionale forskjeller skal det bli, litt etter hvilke næringer som er dominerende i distriktet.

Det er på tide å få større fokus på håndverksfag og yrker som ikke krever høyere utdanning. Norge vil trenge faglært arbeidskraft i praktiske fag, og da må ikke høyere teoretisk utdanning bli holdt fram som det eneste saliggjørende. I forbindelse med 1. mai har flere faglærte arbeidere blitt intervjuet i ulike medier. De fleste sier at akademikerfokuset er for stort, og at mange praktiske fag sliter med rekrutteringen. Statusen for disse yrkene har vært synkende.

Klasseledelse og utdanning

Disiplin i klasserommet er nødvendig i ungdomsskolen, ellers sklir det fort ut. Fra tidligere undersøkelser vet vi at norske elever er bråkete. Derfor skal nå lærerne kurses i å være ledere, og ikke kompiser med elevene, som også var en trend for noen år tilbake. Det er sikkert også greit, selv om tiden da man brukte etternavn på læreren og sto ved pulten da de kom inn i klasserommet, er forbi. De fleste ungdomsskolelærere har funnet ut at de må ha et stramt program for å holde på oppmerksomheten. I tillegg skal nå mål og veien fram til målet kommuniseres tydelig til elevene. Det er også mange I god gang med.

Godt kvalifiserte lærere klarer ofte å lage gode opplegg som får elevene til å følge med. Derfor er det bra at stadig flere ungdomsskolelærere tar universitetsutdanning som også gjør dem kvalifisert til å undervise på videregående. Økt fokus på matteundervisning er også nødvendig. Elevenes resultater er dårlige i internasjonal sammenheng. Mange kommuner er for øvrig godt i gang med å gjøre noe for løfte matteundervisningen. Og det starter med godt motiverte lærere.

Ungdomsskolemeldingen peker i riktig retning. Den tar noen skritt tilbake for å få med seg den gruppen man har mistet underveis, nemlig praktisk anlagte elever som sliter med teoretiske fag. Disse dropper ofte ut av videregående og blir sittende igjen uten fagbrev og fullført skolegang. Drop-out prosent i videregående er altfor høy, og skoletrettheten setter for alvor inn i ungdomsskolen.

Trolig må også videregående skole ta innover seg at det er for mye teori iyrkesopplæringen dersom antall drop-outs skal reduseres.

Ungdomsskolen skal altså bli mer lik den gangen jeg og Kristin Halvorsen selv hadde valgfag. Slik svinger pendelen stadig i skolen. La oss håpe den finner en form som kan få med seg alle helt i mål.