Reis til Cuba!

Men enkelte steder gjelder dette, ifølge avisen, opp til hver annen elev, noe som overrasker meg, ettersom jeg i mitt profesjonelle liv har hatt en del med unge mennesker (lærlinger) å gjøre. Bortsett fra noen få åpenbare dyslektikere, har jeg til gode å møte en 16- eller 17-åring som ikke kan lese.

Vår nye utdanningsminister Bård Vegar Solhjell vil at departementet må bidra til å øke lærernes kompetanse og tydeliggjøre deres rolle i klasserommet. Det er bra. At de viktigste forklaringene på dårlige ferdigheter er foreldrenes, etnisk og kjønnslig bakgrunn, er ikke imponerende, for vi som skoleeiere for en god skole (enhetsskolen?) skal vel sørge for individuell oppfølging, slik at disse forskjellene ikke oppstår i grunnskolen.

Men tallene bør skremme vannet av skoleeierne og gjør det nok også, for Finland gjør det bedre enn oss, og det foregår den reneste PISA-turisme dit for å finne ut hva de gjør som er så lurt.

Men det landet som imponerer meg når det gjelder utdanning, er faktisk Cuba. Ikke bare har det fattige landet kontinentets høyeste gjennomsnittlige utdannelse, de hjelper også andre. De siste fire år har Cuba med sitt alfabetiseringsprogram «Yo si puedo» (Ja, jeg kan) lært 2,6 millioner mennesker i 22 land å lese og skrive. 49.700 ungdommer fra 121 land studerer for øyeblikket medisin på Cuba eller med kubanske professorer i hjemlandet.

Imponert, Bård Vegar? Last opp en jumbojet med skolefolk og send dem til Cuba på studietur. Raskeste vei til suksess.

Skrevet av: Terje Enger