Regjeringen må engasjere seg i lærernes arbeidstid

Lærerne og deres arbeidsgivere har lange tradisjoner for å være uenige om lærernes arbeidstidsordninger. Vi er blitt vant til skarp ordbruk og kampvilje fra både lærerorganisasjonene og KS før hvert tariffoppgjør, og streikevåpenet er benyttet ved hvert eneste tariffoppgjør siden 2006.

Til tross for all den oppmerksomhet skolesektoren er tildelt i den offentlige debatt og i politikken det siste tiåret, har verken offentligheten eller sentrale myndigheter interessert seg i særlig grad for det konfliktfeltet som undervisningspersonalets arbeidstid representerer.

Liten interesse for konfliktfeltet

Det er konsensus om at kvaliteten på skolen og lærerne har avgjørende betydning for Norges samfunnsutvikling og konkurransekraft, og da er det et uutholdelig paradoks at det aksepteres en forhandlingssituasjon som reproduserer konflikten mellom lærerne og deres arbeidsgivere år etter år. Konflikten er ressurskrevende, den svekker samarbeidsklimaet mellom lærere og skoleledere, og den bremser derfor nødvendig skoleutvikling og resultatforbedring.

PISA og andre undersøkelser viser oss med tydelighet at den norske skolen har mange forbedringsområder. Det grenser derfor til uforsvarlighet når sentrale myndigheter lar det bygge seg opp en isfront mellom lærerne og deres arbeidsgivere annethvert år.

Den forrige regjeringens prinsipp om å overlate til partene selv å finne fram til løsninger, har i denne sammenheng vist seg utilstrekkelig, noe steikehyppigheten viser med all tydelighet. Hvis utviklingen får fortsette, vil vi oppleve nye streiker, og erfaringen fra Danmark i 2013 gjør at vi ikke kan utelukke at arbeidsgiverne vil true med lockout i overskuelig framtid.

Regjeringen må inn

Regjeringen Solberg har satt kvalitet i skolen høyest på sin prioriteringsliste. Et godt forhold mellom lærerne og deres arbeidsgivere er en forutsetning for å utvikle skolen i ønsket retning. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen bør derfor engasjere seg for å få på plass en ny og solid arbeidstidsordning som bidrar til stabilitet og arbeidsro i skolesektoren. For å oppnå dette, er det på kort sikt nødvendig at ministeren bistår partene i forhandlingene umiddelbart, om ikke annet for å unngå ytterligere oppbygging av uenighet og en dertil forverring av samarbeidsklimaet.

For å få til en langsiktig løsning må kunnskapsministeren ta utgangspunkt i en omfattende analyse av hvilke egenskaper ved lærerrollen som best møter kravene og utfordringene til framtidens skole. KS og de ulike lærerorganisasjonene har til dels ulike formeninger om hvilke oppgaver som naturlig hører inn under lærerrollen, ergo blir de heller ikke enige om hvordan rammer og innhold for arbeidstiden skal utformes.

Flere av disse formaningene er dessuten historisk betinget, og bør ikke ukritisk legges til grunn for dagens og framtidens lærerrolle og arbeidstidsordninger. Arbeidstidsavtalen er overmoden for en revisjon, og kunnskapsministeren bør derfor støtte seg til skoleforsking og søke etter objektive svar på hvilke aspekter ved lærerrollen som bidrar mest til kvalitet i skolen, og hvordan det best kan legges til rette for utøvelse av disse. Med dette som grunnlag kan Isaksen sørge for at skolen får en framtidsrettet arbeidstidsordning med tilstrekkelig fleksibilitet for ønsket resultatutvikling.

Samarbeidsklimaet må bedres

Et velfungerende arbeidsliv er tuftet på tillit mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, men den stadig oppblussende arbeidstidskonflikten står i veien for et godt tillitsforhold mellom skoleeierne og lærerne. Skoleeiere landet over er utålmodige og ønsker å se resultater av all innsatsen i skolesektoren, men arbeidstiden ligger som en skygge over skolene. Det er da heller ingen overdrivelse å si at skoleledere landet over ønsker seg et bedre klima for å drive skoleutvikling i.

Løses arbeidstidsknuten, kan det hende at også rekrutteringen til læreryrket vil få en oppsving, når det ikke lenger rapporteres jevnlig om uenighet og streikefare i skolesektoren.