Regionene må ta miljøansvar

Mange politikere er opptatt av at regionreformen må gi økt makt til de nye regionene. Innen miljøpolitikken er det et betydelig handlingsrom. Likevel er det vanskelig å finne politikere som har grepet fatt i mulighetene. Interessen både i stortingsmeldinga og i den politiske diskusjonen synes å være avgrensa til om folkevalgte eller statsansatte skal ha tilsyns-, innsigelses- og kontrollfunksjon. Tilsyn og kontroll har aldri brakt verden framover. Om ikke ambisjonene strekker seg lenger, vil ikke regionreformen gi oss et sårt tiltrengt løft i miljøpolitikken.

Friluftsrådenes Landsforbund mener at regionenes rolle som utviklingsaktører på miljøfeltet må forsterkes og konkretiseres i det videre arbeidet. Det trengs kraftfulle politiske miljøer som har kompetanse, politisk mot og gjennomføringskraft til å stake ut bærekraftig retning for samfunnsutviklinga. Fra vårt ståsted er det særlig aktuelt å peke på tre hovedoppgaver:

• skape økt miljøengasjement og utvikle miljøpolitikken
• utvikle planstrategier og arealplanlegging på regionnivå
• styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet blant annet ved offensiv friluftslivssatsing

Et regionalt folkevalgt nivå må ansvarliggjøres i miljøvernarbeidet og få handlingsrom og virkemidler som gjør det interessant å utvikle miljøpolitikken.

På miljøfeltet bærer stortingsmeldinga preg av dragkamp mellom ønsket om å beholde de statlige miljøvernavdelingene kontra ønsket om økt delegering til regionnivået. Det har ført til at regionenes rolle som utviklingsaktører på dette feltet i liten grad er konkretisert.

FL håper at stortingsbehandlinga vil løfte fram og konkretisere disse oppgavene. Vi står foran store utfordringer i forhold til å utvikle bærekraftig samfunn. De nye regionene kan innta en sentral funksjon i dette arbeidet, om de bygges opp med tilstrekkelige ressurser i form av blant annet kompetente fagmiljøer, oppgaver og virkemidler gjennom lovverk og økonomi.

Klimaendringene har satt miljøspørsmål tungt på dagsordenen, og det er åpenbart behov for nye grep i norsk miljøvernpolitikk. I et demokrati må endringer bygge på folkelig aksept, enten det gjelder forandring av avgiftssystemer, andre økonomiske incitamenter så vel som mulige restriksjoner.

Friluftsliv har alltid spilt en viktig rolle i Norge for å skape forståelse for samhørigheten mellom natur og menneske. Da Göran Persson i forbindelse med tildeling av Sofieprisen for sitt klimapolitiske engasjement blei spurt om Norge også kunne få en pådriverfunksjon, svarte han til Vårt Land: «Dette fordrer politisk engasjement, som igjen må ta utgangspunkt i folkelig engasjement gjennom naturopplevelser, friluftsliv og funderinger om skaperverket. Slik begynner alt miljøengasjement.»

I folkehelsearbeidet er inaktivitet med tilhørende fedmeproblemer og sjukdom i ferd med å bli vår kulturs største utfordring. FL mener det er helt nødvendig å dreie en større del av innsatsen i retning av forebyggende og helsefremmende arbeid. Her kan friluftsliv spille en viktig rolle som lavterskel fysisk aktivitet kombinert med gode naturopplevelser. Gjennom utvikling av gode strategier og konkrete tiltak som sammenhengende sykkelveier og grøntstrukturer og attraktive aktivitetstilbud, kan regionene utløse et stort potensial for å bruke friluftsliv offensivt i folkehelsearbeidet.