Regionale forskningsfond et nytt virkemiddel for forskning og utvikling i Midt-Norge

Ordningen med regionale forskningsfond er en regionalpolitisk reform som har gitt nye oppgaver til fylkeskommunene fra 2010. Stortinget har lagt forskningsvirkemidler nærmere brukerne og gitt mulighet til å se disse i sammenheng med de andre virkemidlene som fremmer nyskaping og innovasjon i næringslivet. At fylkeskommunen er valgt som distributør av disse virkemidlene er ikke tilfeldig – dette følger av fylkeskommunens styrkede rolle som regional utviklingsaktør.

Ordningen er også en næringspolitisk reform. Næringslivet i distriktene bruker i mindre grad forskning som virkemiddel i nyskapingsarbeidet enn i sentrale strøk. Å flytte midlene ut av Forskningsrådet og ut i fylkene tror vi skal føre til en vitalisering av nyskapingsarbeidet i bedriftene gjennom en enklere og mer direkte tilgang til virkemidlet.

Offentlig sektor har i liten grad fokus på forskning som virkemiddel i sin utvikling av tjenestene til innbyggerne. Dersom en ser bort fra helsesektoren, hvor det foregår stor forskningsaktivitet, utføres lite forskning som kan bidra til utvikling av tjenestene i kommuner og fylkeskommuner. Forskningsrådet har heller ikke stilt mye virkemidler til disposisjon for slik forskning. De regionale forskningsfondene har derfor gjennom sin innretning åpnet for forskning som kan bidra til fornying innen offentlig sektor. For å lykkes vil det kreve både kreativitet og nytenkning av ledere og ansatte i offentlig sektor.

Vi har lenge sett fram til etableringen av regionale forskningsfond og mener dette vil kunne møte noe av næringslivets FoU-behov. Utdanning og forskning er avgjørende for å utvikle et dynamisk, kunnskapsbasert næringsliv i Midt-Norge.

Forskningsfondene vil inngå i fylkeskommunenes samlede ansvar for regional nærings- og kompetanseutvikling og er tilpasset Midt-Norges fortrinn og prioriteringer. Vi vil også hevde å ha et klart fortrinn i forhold til det nasjonale nivå når det gjelder å skape nært samspill mellom næringsliv, forskning og kreative miljøer. Midt-Norge er en dynamisk region med et godt utviklet kunnskapsbasert næringsliv med faste samarbeid mellom regionale myndigheter, næringsliv og utdannings- og forskningsmiljøene. Dette trekantsamarbeidet er et mønster og modell for regionale innovasjonssystemer. Nasjonens verdiskaping skjer i økende grad gjennom denne type samarbeid.

Det har selvfølgelig vært reist skeptiske røster når regionene nå også tillegges en forskningspolitisk rolle. Hovedargumentet er at dette vil kunne gi redusert forskningskvalitet og at ordningen i seg selv vil bidra til at regionenes ønske om å utvikle sine egne forskningsmiljø vil overskygge bedriftenes/etatenes frihet til å velge forskningspartner. Her vil jeg understreke at det er en klar forutsetning at det er bedriftene/etatene selv som bestemmer hvilke forskningsmiljø som best kan løse oppgaven. Kanskje finnes denne kompetansen utenfor regionen eller utenfor Norge?

At selve forskningsaktiviteten også vil holde god kvalitet, sikres gjennom at prosjektene vil bli vurdert gjennom Forskningsrådets ordinære vurderingssystemer. Dette vil skje gjennom såkalte ekspertpaneler som er satt sammen av personer med spisskompetanse innen de aktuelle forskningsområdene.

Så skal det regionale styret foreta prioritering ut fra dette, der også regionalpolitiske vurderinger legges inn som en del av beslutningsgrunnlaget. Vi har allerede opplevd betydelig interesse for dette nye regionale FoU virkemidlet, og er spente på fortsettelsen.