Reformer og forventninger

Krisetiltakene legges bort neste år, men regjeringen fortsetter å bruke mye oljepenger i statsbudsjettet. Gradvis, i takt med ny vekst i økonomien, skal bruken trappes ned de neste årene. Men Norge trenger ikke gjennomgå den hestekuren i budsjettpolitikken som andre land må.

I den rødgrønne regjeringens nye politiske plattform er ambisjonene høye for nye velferdsreformer i kommunesektoren. Innen 2015 skal alle som trenger det få plass på sykehjem eller i omsorgsbolig, skolen skal få flere lærere og timer, samhandlingsreformen skal løfte helsetjenestene i kommunene til nye høyder.

Samtidig lover regjeringen en «betydelig vekst» i kommunesektorens frie inntekter i Soria Moria II. Reformer og nye pålegg skal fullfinansieres.

Tirsdag var kommunesektoren blant vinnerne da finansminister Kristin Halvorsen (SV) la fram statsbudsjettet for 2010. Med Soria Moria II og forventet budsjettpolitikk framover, gir det dårlige odds å spå at kommunene vil bli budsjettvinnere helt fram til 2013.

Det interessante spørsmålet er hvilke resultater regjeringen forventer at kommunene skal levere for pengene.

Både opposisjonen og KS har de siste årene kritisert regjeringen for å skape et forventningsgap: Kommunesektoren har riktignok fått mye penger, men statsrådenes samlede løfter har likevel skapt et urealistisk bilde av hvor mye mer velferd det er mulig å få til.

Veksten i kommuneøkonomien har vært en berg-og-dal-bane: Etter pangstarten i 2006 kom to magre år, før finanskrisen reddet stumpene i år.

Med en kommuneøkonomi i krise frykter kommunene at regjeringen vil fortsette å spenne forventningene for høyt, og gi dem skylda for brutte løfter. Her kommer det interessante signaler fra regjeringen, som tyder på at doseringen av Möllers Tran nå er bedre tilpasset virkeligheten.  

I denne situasjonen ville det beste svaret fra regjeringen være en flerårig forpliktende opptrappingsplan for kommuneøkonomien, slik KS reiste som et viktig krav til Soria Moria II. Det kunne beroliget kommunene og styrket tilliten til at regjeringen vil følge opp reformer med pengene som trengs.

Regjeringen lovte en slik plan i Soria Moria I. Det løftet ble ikke innfridd. Nå legges en flerårig plan helt bort, når den trengs mer enn noen gang. Senterpartiet har ikke fått gjennomslag fordi en slik plan ville bundet opp budsjettene for mye.

Men regjeringsplattformen har andre nye punkter som tyder på at regjeringen har lært noe av de siste fire årene – særlig 2008, da halvparten av kommunene gikk med driftsunderskudd.

Sp har fått inn en formulering som slår fast at nye reformer og pålegg fra staten skal fullfinansieres. Det er en viktig forsikring. Men krangelen mellom KS og regjeringen om underfinansiering av barnehagereformen med opp mot 1,9 milliarder, viser at løfter om «fullfinansiering» heller ikke er uproblematisk. 

I intervjuet om budsjettet i denne utgaven av Kommunal Rapport legger kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) vekt på Soria Moria II-formuleringen om at regjeringen i samråd med kommunesektoren vil «sikre en robust og bærekraftig kommuneøkonomi». Det betyr større hensyn til balanse i kommunenes økonomi.

Nå er ikke budsjettet for 2010 noe godt eksempel på den nye linja. Her lover regjeringen 2.500 nye sykehjemsplasser, som staten bare betaler en firedel av. Men i neste runde er kanskje forventningene til reformer enda bedre tilpassetøkonomiske realiteter i kommunene.