Reddes av husmødre

Det er ikke husmorvikarer som redder Kommune-Norge, men tusenvis av deltidsarbeidende kvinner. Litt over halvparten av alle kommuneansatte jobber deltid. 60 prosent av disse er kvinner. KS, LO og regjeringen ønsker å få ned antallet deltidsstillinger. Likevel jobber flere deltid. Den gjennomsnittlige stillingsprosenten for de ansatte i kommunene gikk ned fra 77 prosent i 2008 til 76 prosent i 2009.

Våre nordiske naboer kaller oss «husmorlandet» fordi så mange kvinner jobber deltid. Mens 90 prosent av omsorgspersonellet i Finland jobber full tid, er tallet i Norge kun 38 prosent. Det er ikke slik at deltidssaken kommer på rådmenn, ordførere og tillitsvalgte som julekvelden på kjerringa. Allerede i 2007 hadde hele 94 prosent av landets kommuner tatt opp uønsket deltid. 63 av kommunene hadde fattet vedtak for å redusere omfanget av små stillinger.

Hvorfor blir det flere deltidsansatte når «alle» ønsker at deltidsbruken skal ned?

Daglig leder Signe Opsahl ved Likestillingssenteret mener at det i enkelte miljøer er blitt trendy å være husmor. Seniorforsker Nina Amble ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) forteller at unge kvinner som kan bli leger, heller blir sykepleiere fordi de planlegger å jobbe deltid.

Kvinner med partnere som tjener godt, sier nei til tidsklemma. Norske kvinner vil ønske å jobbe deltid så lenge kjernefamilier flest har god råd, kvinner i snitt tjener 85 prosent av menns inntekt og kvinner fortsatt står for mesteparten av husarbeidet.

Samtidig ønsker mange som jobber deltid, en full stilling. Akkurat hvor mange, vet ingen. Deltidsutvalget der LO, Unio, YS, Akademikerne og KS satt, skulle kartlegge det reelle omfanget av uønsket deltid. Men i spørreundersøkelsen fikk de for få svar til å si noe sikkert om dette. Derfor viser utvalget til en Fafo-undersøkelse fra 2009, der 17 prosent av Fagforbundets medlemmer som jobbet deltid, ønsket en større stilling.

Det samme utvalget unnlot også å gi noen overordnede svar på hvordan kommunene kan få flere over i hele stillinger. I stedet ba de kommunene om å finne løsningen selv. De viser til at de som har ønsket å gjøre noe med deltidsspørsmålet, har fått tallet ned.

 Betyr det at kommunene har fått has på problemet? At det bak det økte deltidstallet står kvinner som ønsker å ha tid til å gå på café, hjelpe barna med leksene og trene, samtidig som de jobber på sykehjem?

Neppe. Det er så å si umulig å klare seg på en 60 prosent helsearbeiderlønn. Det blir stadig flere single foreldre som ikke har en partner til å forsørge seg. Andelen barn som ikke bor sammen med begge foreldrene, har økt fra 18 til 25 prosent i løpet av de siste 20 årene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I tillegg til dårlig råd, innebærer deltid ofte ubekvem arbeidstid, en evig jakt på vakter, mange ulike arbeidssteder og dårlig opptjening av pensjonspoeng.

Én grunn til at deltiden øker, er at deltidsarbeidende kvinner hjelper kommunene med å få turnusen til å gå opp. De som jobber full stilling, vil jo ikke jobbe helg oftere enn hver tredje helg. Dermed stepper de deltidsansatte inn.

Kommunal Rapports nyhet om at det stikk i strid med alle målsettinger blir flere deltidsansatte, kan sette fart på deltid i årets tarifforhandlinger. Som ett av totalt ni krav krever Fagforbundet at ansatte skal få forsterket rett til full stilling og fast ansettelse.

ForhandlingsdirektørPer Engebretsen i Unio har sagt at deltid vil komme opp i lønnsoppgjøret. Da gjenstår det bare å se hvor hardt slaget om husmødrene vil bli.