Annonse
Debatt
Rapportering gir likestilling
Ordfører Knut Erik Lippert sier i Kommunal Rapport nr. 41 at det er viktigere for statlige organer å telle antall rapporter enn å se på det reelle likestillingsarbeidet som gjøres i kommunene. Det er ikke riktig, men Lippert reiser en interessant debatt: Hvorfor trenger vi egentlig aktivitets- og redegjørelsesplikten?
Likestillings- og diskrimineringsombudet mener at aktivt arbeid krever gode kartleggings- og rapporteringsrutiner. Det gjør det mulig å sette i gang riktige tiltak og måle resultatene av arbeidet.
I år har vi gjennomgått 50 kommuners redegjørelser for likestilling. Redegjørelsene viser at de kommunene som har faktabasert kunnskap om kjønnsforskjellene når det gjelder lønn, arbeidstid, posisjoner og lignende også har tatt tak i problemene. De kan dessuten rapportere om gode resultater.
Rapporteringen er lovpålagt. Den skal være kunnskapsgrunnlaget for målrettede tiltak for å øke likestillingen i kommunene. Rapporteringen gir også kommunenes innbyggere mulighet til å følge med på hvordan kommunen jobber for å fremme likestilling og hindre diskriminering.
Likestillings- og diskrimineringsombudet ønsker å forenkle arbeidet med rapportering - uten å senke kravene til innholdet. I dette arbeidet er vi interessert i gode forslag fra dere som gjør jobben i kommunene.
Vi vil ha likestillingsrapporteringen inn i ordinære rapporteringsrutiner. Da blir arbeidet forutsigbart og en del av vanlig rapportering. Dermed kan kommunene bruke faktakunnskap fra redegjørelsene til å gjøre likestillingsarbeidet enda bedre. For rapportene skal ikke skrives for staten. De skal skrives for å sikre kommunens innbyggere likestilling.
