Pulverisert ansvar for psykisk syke

Nå skal vi finne ut hvor mye kommunene satser på psykisk helsearbeid etter at det ikke lenger er øremerkede midler, tenkte Mental Helse. Et naturlig spørsmål for en brukerorganisasjon som jobber for et bedre psykisk helsetilbud, og som får tilbakemeldinger på at tilbud er blitt dårligere. Svaret skulle vise seg å bli vanskelig og finne. Vi møtte en jungel av pulverisert ansvar og budsjettposter som ikke var sammenlignbare.

Vi begynte å lete i Kostra (kommune–stat–rapportering). Der burde det være lett å finne ut hvor mye en kommune har brukt på psykisk helse de siste årene. Men midler til psykisk helsearbeid er spredd på ulike funksjoner og ansvar i KOSTRA. Kommunene gjør det i tillegg på forskjellig måte når midlene ikke er øremerket.

Det handler også om hvordan man definerer hva som er innenfor psykisk helse. Hvor langt inn i forebyggingsprospektet skal vi si at det handler om satsing på psykisk helse? Psykisk helse et vidt begrep som omfatter hele mennesket. Det gjelder forebygging, habilitering og rehabilitering. Dessuten må ulike etater samarbeide for å få gode tilbud til mennesker med psykiske helseproblemer. Et helhetlig tilbud er faktisk avgjørende for gode psykiske helsetilbud.

Selv om midler til psykisk helsearbeid ikke lenger er øremerket, ønsker staten en rapportering på hvor mye kommunene budsjetterte til dette i 2009 og 2010. Dette for å følge opp at slutten på opptrappingsplanen for psykisk helse ikke blir en nedtrappingsplan allerede årene etter.

Mental Helse har utallige ganger forsøkt å få tak i disse tallene. Men her støter vi på nok et hinder i systemet: fylkesmennene. De mener at så lenge kommunenes midler er frie, har de ingen myndighet til å be om rapportering for hvordan midler er brukt.

Statsminister Jens Stoltenberg har fått flere spørsmål i Stortinget om hva han synes om nedskjæringer i det psykiske helsetilbudet etter at opptrappingsplanen og øremerkede midler ble avsluttet i 2008. Svaret hans var: Det er gjort et betydelig løft for psykiatrien. Flere får behandling.

Men han sa også at «hvis det hadde vært slik at tilbudet var dårligere, så ville det vært alvorlig. Vår følelse av hvordan tall og virkelighet henger sammen (eller ikke henger sammen), og vanskeligheten av å få talldokumentasjon, gjør oss urolige».

Løsningen må være å få fram konkrete eksempler. Det er dessverre svært mye lettere å finne disse enn tall i kommunens budsjett eller rapporter til fylkesmennene.

I Porsgrunn kommune er en hundreprosent stilling i kulturavdelingen tatt bort. Det betyr at mange av kulturaktivitetene til mennesker med psykiske lidelser forsvinner, blant annet kurs, turer og kulturaktiviteter. Kultursjefen sier han ikke klarer å erstatte stillingen i kulturavdelingen. Det er en beinhard prioritering på hvilke kulturtilbud de klarer å opprettholde og hvilke som må bort.

Inderøy kommune har kuttet økonomisk støtte til Mental Helses lokallag. I stedet blir de tilbudt en bod på rundt 10 kvadratmeter, til kontor og styremøter for lokallaget. Men penger til drift finnes ikke. Kommunalsjefen sier driftsmidlene så langt ikke kan skaffes, dette kom tidligere gjennom de øremerkede midlene til kommunen. – Nå har vi et sted vi kan planlegge aktiviteter for mennesker som sliter psykisk, men ingen penger å bruke, sier lokallagsleder Eilert Nilsen.

Vi har dokumentasjon på tilsvarende eksempler fra helelandet. Mental Helse frykter at denne situasjon vil føre til at flere havner på sykehus fordi det kommunale tilbudet er blitt kuttet ned der man skulle hatt midler til å forebygge.

Når vi da i tillegg kan dokumentere at det kuttes også i Distriktspsykiatriske sentre (DPS), blir dette en svært vanskelig situasjon. For eksempel har et DPS i Nord-Troms kuttet tilbudet om hjelp i helgene. De som sliter psykisk, opplever det som svært utrygt at «de ikke kan bli syke i helgene». Klinikksjefen sier det er dyrt å drive desentralisert, og at det er mye å spare på ikke å holde åpent i helgene. Nærmeste hjelp er 25 mil unna.

Konklusjonen vår er at det ikke er mulig å sammenligne bruk av penger til psykisk helse fra et år til et annet når det ikke er øremerkede midler. Det er heller ikke mulig å sammenligne kommuner med hverandre. Rapporteringen som kommunene skulle gi Helsedirektoratet via fylkesmennene kunne gitt oss et svar, men den er boikottet av kommuner som ikke føler seg forpliktet til å svare, og fylkesmennene som ikke synes det er innenfor deres myndighet og be om rapporteringen.

Vårt virkemiddel blir derfor å dokumentere dårligere tilbud til brukerne i praksis. Men kanskje det er det mest effektive virkemidlet? For statsministeren har jo selv sagt at dersom tilbudet var blitt dårligere, ville det vært alvorlig. Ja, statsminister, tilbudet er dårligere flere steder, og det er alvorlig. Så hva gjør du med det?