Psykisk utviklingshemmede og verdier - hvem skal bestemme?

Autonomi er et begrep som vi bruker ofte inne helse- og sosialtjenesten. Auto­selv, Nomos­lov. Autonom betyr et menneske som lager sine egne lover. Uttrykt på enkelt norsk: et autonomt menneske er et menneske som bestemmer over seg selv og tar egne avgjørelser.

Det vi egentlig mener er at et autonomt menneske, er et menneske som er i stand til å ta sine egne avgjørelser. Autonomiprinsippet er viktig fordi det ivaretar begreper som plikt, rettighet og konsekvens.

En omsorgsarbeider har en moralsk plikt å behandle mennesker som autonome på grunn av menneskeverd. Mennesket skal være et mål i seg selv, ikke middel.

Menneskerettighetene legger vekt på at alle har rett til selvbestemmelse. Da har motparten plikt til å legge til rette for selvbestemmelse (blant annet tilpasset informasjon).

Selvbestemmelse kan gi bedre utbytte av behandlingen, og gir større tillit til helsevesenet, noe som igjen gjør det mer effektivt.

Betingelser for å benytte autonomiprinsippet er at den det gjelder innehar kompetanse det vil si evne til å ta egne avgjørelser. I forhold til psykisk utviklingshemmede er det ikke slik at vedkommende enten er kompetent, eller ikke. I enkelte saker kan vedkommende bestemme og vet godt hva valgene innebærer. I andre tilfeller klarer vedkommende ikke se konsekvensene av sine valg.

Et eksempel når en gutt på sju år ikke ønsker å stå opp slik at han kan komme tidsnok på skolen, hjelper foreldrene han til å komme i klærne. Når en psykisk utviklingshemmet på 40 år, men med en mental utrustning til en sjuåring ikke ønsker å stå opp, sier miljøarbeideren at vedkommendes autonomi må bli ivaretatt. Resultatet blir en ustrukturert hjemmedag, uten den stimuleringen og arbeidsgleden vedkommende viser når han er på jobb. Det er en kunst å utøve svak paternalisme ved hjelp motivering uten å overkjøre vedkommende.

Autonomi er nært knyttet til begrepet integritet og menneskeverd. En person kan miste sin autonomi, men ikke sin integritet. Et enkelt eksempler på at man kan fratas sin autonomi samtidig som integriteten ivaretas, kan være at en pasient blir stelt og ser respektabel ut, selv om han ikke kan ta ansvar for dette selv. Integritet brukes oftest i forbindelse med å ivareta den enkeltes verdier i forhold til etikk, menneskesyn og religion.

Disse begrepene kan belyses med et konkret eksempel. Helge, 44 år, Downs syndrom, har i sju år vært aktivt med i kirkens torsdagsklubb for psykisk utviklingshemmede. Han har vokst opp i et kristent hjem og har i alle år vært med sine foreldre på ulike kristen arrangementer. I torsdagsklubben har han funnet seg godt til rette. Da han for et år siden flyttet i bolig med service, passet han på å komme tidsnok til klubben. Han hadde selv tatt ansvaret for å dekke på bordene før de andre kom. Klubben har eget band. Helge har god rytme og ble en viktig støttespiller. Medlemmene i klubben medvirker på spesielle arrangement i kirken.

Helge er nærmest mutist. En av lederne i klubben har gitt ham selvtillit, og han deltar med diktlesing i kirken. Han hadde flere venner fra boligene som deltok.

For en tid tilbake fikk torsdagsklubben en konkurrent, de psykisk utviklingshemmede ble invitert på torsdagsdans i byen. Et par av vennene til Helge fra klubben forsvant dit, men ingen av miljøterapeutene torde vel “lokke” Helge bort fra klubben, i respekt for de verdiene hans nylig avdøde far hadde stått for.

Første torsdag det var aktuelt med klubb etter Helges fars begravelse, tok miljøterapeuten Helge med på danseklubben. Helge hadde nettopp vært på Trymlekene og flere av de han hadde møtt der ville være til stede. Miljøterapeuten hadde spurt om ikke Helge ville være sammen med sine nye venner. Helge svarte selvfølgelig ja. Miljøterapeuten skrev et brev til lederen for klubben og siterte Helgepå at klubben og bandet ikke betydde så mye for han. Hjelpevergen ble ikke kontaktet. Miljøterapeuten var kanskje ikke klar over at den torsdagen hadde klubben til Helge påskevandring, bandet skulle spille, og Helge hadde sagt ja til å lese i kirken.

Helges hjelpeverge var ikke informert om at Helge var tatt ut av klubben og fulgt til dans isteden. Hjelpevergen vet at Helge trives med å være sammen med andre og er nysgjerrig på nye miljøer. Dette har han likevel full anledning til i helgene.

Kommunikasjon med psykisk utviklingshemmede er vanskelig. Det er viktig å unngå ledende spørsmål. Det kan lett bli miljøterapeutens egne verdier som blir bestemmende og ikke den psykisk utviklingshemmede. Da er det ikke autonomi, men overgrep. I relasjon med den psykisk utviklingshemmede kreves både kompetanse, livserfaring og menneskelig innsikt. Konsekvensene av de valg som gjøres på vegne av den psykisk utviklingshemmede, må kunne oppleves meningsfylte ikke bare i øyeblikket, men også på sikt.

Som kommunepolitikere har vi et overordnet ansvar for at det personalet vi ansetter til å ta ansvar for de svakeste av våre innbyggere har kompetanse til ikke å misbruke autonomiprinsippet, slik at den psykisk utviklingshemmedes integritet blir ivaretatt.