Psykisk helsearbeid i kommunene

Frem til 2008 mottok kommunene øremerkede statlige midler i forbindelse med opptrappingsplan for psykisk helse. I 2009 gikk disse over i kommunenes rammetilskudd. Fra 2000 til 2008 har den gjennomsnittlige årlige veksten i øremerkede midler vært på mellom 40 og 60 % i våre fem utvalgte kommuner. Eksempelvis økte overføringene til Sola kommune fra 2,5 millioner kroner i 2000 til 13,3 millioner kroner i 2008.

Hvordan har tilbudet og antall brukere endret seg i takt med den sterke satsingen? Det vet vi ikke. Det har ikke vært mulig å få tall som viser hvordan tilbudet og antall brukere har utviklet seg i samme periode. Et funn som gikk igjen i undersøkelsene er at kommunene ikke har noen samlet oversikt over hvor mange barn og unge med psykiske vansker som mottar tjenester fra kommunen, eller hvor mange tjenester de mottar.

Selv om vi ikke vet hvordan tilbudet har utviklet seg i takt med den sterke satsingen, har vi øyeblikkstall som sier noe om tilbud og prioriteringer i dag.

Det er få psykologer i kommunene, og de aller fleste av disse arbeider med barn og unge. De som driver psykisk helsearbeid har hovedsakelig treårig utdanning eller mer, med hovedvekt på helse- og sosialfag

Et av målene i den nasjonale opptrappingsplanen for psykisk helse var å skaffe flere omsorgsboliger til mennesker med psykiske lidelser.

Kommunene har hatt ulike utfordringer her, og en del brukere står på venteliste i større kommuner. I Sandnes beskrives boligsituasjonen som det kommunen har lyktes best og dårligst med. Dårligst fordi mange fremdeles står på venteliste, og best fordi det har vært en kraftig økning i antall bemannede boliger for denne brukergruppen fra 1999 til 2010 (fra 0-62). Boligbehovet har også økt underveis i opptrappingsperioden.

Dagsenter er et lavterskeltilbud for voksne der man ikke trenger å søke om å få plass. Våre undersøkelser tyder på at 60–70 % av brukerne av dagsentrene er kvinner, og de mottar som regel tjenester fra kommunen fra før. Det er svært få unge brukere av tilbudet – spesielt yngre menn under 30. Det ser ut til at man ikke har klart å nå denne brukergruppen med dagsentertilbudet.

En rapport fra SINTEF viser at 25 % av årsverkene på landsbasis går til tjenester for barn og unge, men at det er betydelige fylkesvise variasjoner. Våre undersøkelser tyder på at fire av de fem utvalgte kommuner bruker mindre enn landssnittet – noen så lite som 10 %. Unntaket her var Randaberg kommune (ca. 25 %).

I forbindelse med tildelingen av de øremerkede midlene var det et nasjonalt mål om at kommunene skulle bruke minst 20 % av disse til barn og unge. Det har også vært et mål å få flere boliger til voksne med psykiske lidelser. Dilemmaet for kommunene er at en sterk satsing på bemannede boliger også reduserer ressursandelen som går til barn og unge, fordi disse står i et relativt forhold til hverandre.

I kommuner som Sandnes og Eigersund brukes det en langt større del av årsverksinnsatsen (60 %) til bemanning av boliger enn hva som er vanlig på landsbasis (40 %).

Motsatte utfordringer. I flere kommuner ser det ut til at det psykiske helsetilbudet for barn og voksne står overfor motsatte utfordringer.

Kommunene når et bredt spekter av unge brukere, fra de med moderate psykiske vansker til mer alvorlige psykiske lidelser. Men i flere kommuner opplever de ansatte at de ikke klarer å følge opp de med alvorlige psykiske lidelser godt nok. Et unntak her er Randaberg. Dataene våre herfra tyder på at kommunen harflere tilbud å spille på.

Kommunene når en mer ensartet voksen brukergruppe, som gjerne er nokså konstant over tid. Hoveddelen av de voksne brukerne har kroniske psykiske lidelser og store hjelpebehov, men tilbudet for denne gruppen er nokså variert.

Midlene til psykisk helse har nå gått over i kommunenes rammetilskudd. Psykiske helsetjenester må derfor konkurrere med andre gode formål i tøffe budsjettprioriteringer. Da blir det viktig å synliggjøre hvilket tilbud som gis, og hvor mange brukere som har et tilbud.