Debatt
Privat revisjon gir bedre kvalitet?
Under overskriften «Privat revisjon gir bedre kvalitet» hadde Kommunal Rapport 05.03.09 en artikkel som bygde på en rapport avgitt av revisjons- og rådgivningsselskapet PwC i samarbeid med SINTEF, og med støtte fra Forskningsrådet.
I ingressen på artikkelen er det uttrykt «Kommunene som har gått over til privat revisjon synes de har fått bedre kvalitet på tjenesten», noe som unektelig er noe annet enn overskriften. I det etterfølgende er det vist til en uttalelse fra rådmannen i Bømlo kommune.
Kvalitet er et vanskelig begrep. Vi betviler ikke at rådmannen i Bømlo kommune synes at den har gjort et godt valg, men det sier lite om kvaliteten på det revisjonsarbeidet som faktisk er utført. For øvrig er det viktigere hva kommunestyret og kontrollutvalget mener om revisjonen. Det er først og fremst disse folkevalgte revisjonen er til for.
Rapporten det vises til i artikkelen, sier ikke noe om kvaliteten på revisjonstjenesten. Den sier en del om hva de reviderte mener, men det er noe helt annet. Vi tar som utgangspunkt at en med kvalitet i revisjonsarbeidet mener at revisors arbeid skal gi betryggende sikkerhet for at den informasjonen som attesteres ikke inneholder vesentlige feil. PwCs undersøkelse gir ikke grunnlag for å konkludere på en slik påstand. Den gir imidlertid grunnlag for å uttale seg om den reviderte i deres utvalg er fornøyd.
Rapporten gir et generelt bilde av at de intervjuede generelt synes at «revisjonen har blitt kvalitetsmessig bedre» etter lovendringen. Både blant de kommunene som har valgt interkommunalt samarbeid og de som har valgt private løsninger er ca. 2/3 av respondentene enige i den beskrivelsen. Dette bildet gjelder mao. uavhengig av om det er private eller kommunale aktører.
Det er imidlertid vanskelig å vurdere hvor dekkende den nasjonale spørreundersøkelsen er, da det verken framgår noe om antallet eller utvelgelsen av respondenter.
I tillegg til at artikkelens overskrift ikke er dekkende for hva som framkommer av den omtalte rapporten, inneholder den noen unøyaktigheter som vi finner grunn til å kommentere.
I artikkelen pekes det på at det ikke finnes en sertifiseringsordning innen kommunal sektor. Dette medfører riktighet, men det betyr imidlertid ikke at det ikke er stilt kvalifikasjonskrav. Utdanningskravet for å påta seg oppdragsansvar innen privat og kommunal sektor er det samme og gjelder uavhengig av om utøverne kommer fra privat eller kommunalt eide selskap/enheter.
Artikkelen peker helt korrekt på at det ikke er noe statlig tilsyn med dem som reviderer kommunal sektor (dette gjelder både private og kommunale aktører). Vi er enige i at det vil være en fordel om det blir etablert et statlig tilsyn. Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) har da også tidligere uttalt et ønske om at en slik tilsynsordning blir etablert. Vi vil imidlertid understreke at NKRF i mange år har hatt en forbundsbasert kvalitetskontroll. Enhver revisjonsenhet/selskap som reviderer kommunal sektor og som er bedriftsmedlem i NKRF er underlagt denne kvalitetskontrollen.
Undersøkelsen har fått støtte fra Forskningsrådet og derfor kan den oppfattes som å rapportere om den faktiske kvalitet innen revisjon av kommunal virksomhet. Etter vår oppfatning gir ikke undersøkelsen noe grunnlag for å fatte en konklusjon om revisjon av kommunal virksomhet i Norge. NKRF ønsker velkommen ny informasjon og kunnskap om revisjon av kommunal sektor og vi ser fram til videre drøfting av temaet i KRDs arbeidsgruppe for egenkontroll i kommunene.