Politiske kremmere

Sp-ledelsens oppsummering av stortingssesjonen i forrige uke sendte tydelige signaler til både velgerne og regjeringspartnerne om at Sp har startet den lange valgkampen.

Et av hovedbudskapene på pressekonferansen var at Sp-ledelsen nå setter foten ned for avgiftskåte SV-ere, som vil prise bilistene vekk fra veien. Nestleder og samferdselsminister Liv Signe Navarsete gjorde det klart at partiets smertegrense når det gjelder drivstoffavgifter nå er nådd. Ifølge statsråden har prisøkningen marginal effekt på trafikkveksten, samtidig som det skaper problemer for privatpersoner og bedrifter i distriktene. Budskapet står i skarp kontrast til utspill fra sentrale SV-representanter som mener de siste avgiftsøkningene bare er første skritt.

Igjen spiller Sp-strategene et høyt spill, men det er all grunn til å tro at de vil lykkes. Ingen kan dette maktspillet bedre enn Senterpartiet, og partiet har visst å benytte seg av denne strategien flere ganger i løpet av denne perioden. Blant annet for å presse gjennom store overføringer til kommunene og bøndene. Ved å gå knallhardt ut, med nærmest ultimative krav, skaffer partiets ledelse seg så stor fallhøyde at regjeringspartnerne i realiteten ikke har noe annet valg enn å bøye av. Alternativet er at hele regjeringsprosjektet rakner.

I denne avgiftssaken har dessuten Haga trolig ryggdekning fra statsministeren. Jens Stoltenberg er trolig livredd for å gå inn i en valgkamp der upopulære avgiftsøkninger blir en hovedsak.

Det er selvsagt ikke tilfeldig at det er nettopp på drivstoffprisen Sp har behov for å sette ned foten. Mens økningen i drivstoffprisen trolig blir godt mottatt blant syklende SV-ere på Grünerløkka, så fører den til ramaskrik i Sps kjerneområder. Her er bilen de fleste steder det eneste realistiske transportalternativet. En kraftig avgiftsøkning på drivstoff ville samtidig vært fullstendig ødeleggende for partiets kronprinsesse Liv Signe Navarsete, og dermed for Sps valgkamp. Som samferdselsminister ville Navarsete fått mye av den politiske belastningen ved en ny prisøkning, samtidig som hun fortsatt er i startfasen med å bygge seg opp som partiets neste leder. Nærmere et politisk selvmord er det trolig vanskelig å komme. Det er Sp-strategene selvsagt smertelig klar over. Derfor måtte debatten kveles i fødselen.

I sin oppsummering av det siste halvåret konkluderte Haga med at det har vært en god vår for Sp. Det sier mye om senterpartistenes evne til å glede seg over sine seire. Utad har det tvert imot tydet på at det har vært en tøff vår for regjeringens lillesøster. Ikke bare har partilederen vært i hardt vær, partiet har også måttet tåle ramsalt kritikk fra både bønder og lokalpolitikere.

Den interne dragkampen i regjeringen om kommuneøkonomien og jordbruksoppgjøret var åpenbart knallhard, men igjen fremstår Sp som vinnerne. For ytterligere å forsterke bildet av partiets innsats bekrefter Haga nå at vårens maktkamp kunne endt i regjeringskrise. Hvor reell denne faren var, vil det ta tid før vi får det fulle og hele svaret på. Det er imidlertid ingen tvil om at Sp-ledelsen ser seg tjent med at dette inntrykket festner seg i media, og blant velgerne.

Angrep er som kjent det beste forsvaret, ikke minst i politikken.

Skrevet av: Erlend Skevik