Politisk landskapsvern

Vi oppfatter regionmeldingen som en plan for vern av det politiske landskapet slik det er i dag. Meldingen staker ut en sti gjennom et kjent terreng, der den mest synlige endringen er navnet på et skilt langs veien. Det står ikke lenger «fylke», det står «region». Realpolitisk er det lite som skjer med maktfordelingen i riket. Det er da også poenget. Den nye regioninndelingen skal være en buffer mot kommunesammenslåing.

Kommunalministeren bruker kjøttvekta merket «politikere», når hun diskuterer om det er mye eller lite demokrati i Norge. Da er det er antallet lokalpolitikere som er det sentrale kriteriet for hva som er en god og en dårlig maktfordeling, ikke hvilken makt politikerne har. Så veldig mye nærmere folket kommer ikke makten - men ikke så mye fjernere fra dem heller - inntil videre.

Åslaug Haga framstår som sterk, fornøyd og blid når hun kommenterer meldingen. Hun ser slett ikke ut som en politiker som har mistet pusten etter et mageplask, og slik vi ser det, har hun jo grunn til å være blid, for Haga har lagt et løp der hennes løsning også er det mest sannsynlige utfallet. Det ønskede utfallet er dog det minst robuste, og kanskje er det nettopp det Arbeiderpartiet ønsker når alt kommer til alt; at mellomnivået fortsetter å forvitre.

Det blir som å olje et rustent kjede og pumpe opp ballongdekkene på sykkelen fra 1975.

Det som er lagt fram, viser at det ikke er store regioner som har første prioritet for Haga, men å unngå at antallet fylkespolitikere og lokalpolitikere reduseres. Får vi «Erna-politikk» i landet, reduseres antall kommuner med 100 og antall politikere med flere tusen. Dette er Hagas perspektiv, og mot det bygger hun beskyttelse. Fordi Sp-ordførere og lokalpolitikere er Senterpartiets gullbeholdning, så er regionmeldingen tegningen av hvelvet i Åslaugs bank.

Kommunalministerens strategi er nok at kampen om styringsreformen i Norge skal ha ganske mange runder. Nå har hun vunnet den første.

onj

Skrevet av: Olav Njaastad