Pensjonsoppgjøret

Arbeidslivets parter i kommune og stat skal finne en konkret løsning på Stortingets salomoniske pensjonsforlik: Tjenestepensjonene i offentlig sektor både skal videreføres som i dag og tilpasses den nye folketrygden - de skal tilpasses innsparinger i folketrygden, men ikke svekkes.

Det er ikke rart forhandlerne klør seg i hodet. Arbeidstakerne er opptatt av å beholde en god ordning mest mulig uberørt. Arbeidsgiverne i KS er mest bekymret for hvem som skal betale ekstraregningen for å opprettholde pensjonsnivået når staten skal stramme inn folketrygden.

LO, Unio, YS og Akademikerne får styrke inn i forhandlingene når de har klart å fremme et felles pensjonskrav i både stat og kommune. KS taktikk er på samme måte å kjøre et felles pensjonsløp med staten.

For å knekke denne pensjonsnøtten skal det jobbes langs tre linjer parallelt. Sentralt står selvsagt forhandlerne i organisasjonene. Samtidig vil det være kontakt på høyeste politisk nivå. Og ikke minst skal det partssammensatte ekspertutvalget som la fram sin utredning 11. mars settes i arbeid igjen. Det ledes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og her er pensjonsekspertene i arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene med.

Arbeidstakerne baserer sitt pensjonskrav på ekspertutvalgets modell modifisert bruttoordning, men er bevisst uklare på hvordan modifiseringen skal skje.

Fra 65 år skal alle garanteres alderspensjon på minst 66 prosent av sluttlønn opp til 12 G ved 30 års opptjening, er arbeidstakernes hovedkrav. Så skal ordningen være fleksibel ved at ny folketrygd og tjenestepensjon gir insentiver til å stå lenger i arbeid, og at arbeidsinntekt og pensjon kan kombineres uten avkorting i pensjonen.

- Vi ser at vi ikke kan få en helt lik ordning, men vårt utgangspunkt er at den skal være like god, sa leder i Unio-kommune, Helga Hjetland, på pressekonferansen i går.

Hvordan skal nøtten knekkes? Det avgjørende vil bli regjeringens vilje til å smøre en pensjonsordning økonomisk, slik den gjorde med AFP i privat sektor i fjor.

- Hvis dette går dårlig, vil våre medlemmer se til politikerne, var Fagforbundsleder Jan Davidsens dårlige skjulte trussel mot regjeringen i går.

Så vil verken regjeringen eller opposisjonen godta en offentlig tjenestepensjon som går på tvers av pensjonsreformen. Pensjonsforliket i Stortinget sier at indeksering og levealderjustering skal gjelde for de offentlige tjenestepensjonene. Dette er de to viktigste innsparingene i folketrygden. Den første innebærer at veksten i pensjonene skal være mindre enn lønnsveksten, den andre at høyere gjennomsnittlig levealder vil redusere pensjonsutbetalingen - eller at man må jobbe lenger for å få samme pensjon.

Arbeidstakerne i kommune og stat vil trolig få 66 prosent av sluttlønnen i pensjon på det tidspunktet de begynner å ta den ut. Men de må trolig gi en del på hvordan pensjonsutbetalingene skal utvikle seg videre. Men det kan bli lange overgangsordninger, fordi grunnloven gir en særlig sterkt vern for pensjonsrettigheter opptjent i det offentlige, ifølge Justisdepartementets lovavdeling.