Annonse
Debatt
Pensjonskostnader må inn i budsjettdeflatoren
KS har krevd at pensjonskostnader skal innarbeides i deflatoren som regjeringen bruker ved budsjettbehandlingen av kommuneoppleggene, i stedet for dagens praksis med å legge lønnsveksten til grunn også for pensjonskostnadene.
I et innlegg i Kommunal Rapport 13/2009 skriver statssekretær Ole Morten Geving i Finansdepartementet at pensjonskostnadene i årene 2002-2007 samlet sett ikke har økt mer enn den underliggende veksten i sysselsettingen og årslønnsveksten skulle tilsi, og at det derfor ikke er grunnlag for å hevde at kommunesektoren har kommet dårligere ut som følge av dagens behandling av pensjonskostnadene i den kommunale deflatoren.
Dette er et for enkelt resonnement. Det er riktig at pensjonskostnadene i kommunesektoren de siste årene har fulgt lønnsveksten med gjennomgående små avvik. I årene 2001-2003 bidro imidlertid pensjonskostnadene til at lønnskostnadene økte betydelig sterkere enn lønnsveksten. Når bidraget de aller siste årene har vært små må det sees i sammenheng med at pensjonskostnadene disse årene kan ha vært for lavt anslått. De betalte pensjonspremiene til pensjonsleverandørene har gjennomgående vært betydelig høyere enn de regnskapsførte kostnadene. Kostnadene er skjøvet ut i tid. Dette bekymrer mange innen kommunesektoren. På toppen av dette kommer muligheten for at omleggingen av folketrygden kan føre til økte pensjonskostnader for kommunesektoren framover.
Det er endringer i pensjonskostnadene utover lønnsveksten som KS ber om at blir innarbeidet i deflatoren som nyttes i budsjettarbeidet, slik at metoden på dette punkt blir på linje med deflatoren for historiske år. Disse kostnadene har kommunene til vanlig ingen kontroll over. Tre eksempler på hendelser de siste årene som har gitt slike kostnadsøkninger er innarbeiding av forutsetninger om økt levealder for pensjonistene, endrete aktuarmessige forutsetninger for avkastning på pensjonskapitalen og sterkere økning i grunnbeløpet i folketrygden enn i lønnsveksten.
Historisk har vi også sett kostnadsøkninger som følge av endringer i pensjonssystemet i staten, som nødvendiggjør tilsvarende endringer i pensjonssystemet i kommunene, gitt at overføringsavtalen mellom pensjonsordningene skal gjelde. Noe lignende gjelder ved den kommende tilpasningen av tjenestepensjonen til ny folketrygd; der har Stortinget lagt eksplisitte føringer for ny tjenestepensjon i offentlig sektor som også får virkning for kommunesektoren. Igjen er dette endringer kommunesektoren selv ikke kan styre.
Geving sier også at «regjeringens samlede satsing på kommunene må prioriteres opp mot andre gode formål og innpasses innenfor en ansvarlig budsjettramme», og antyder dermed at hvorvidt regjeringen vil kompensere kommunene for økte pensjonskostnader vil avhenge av regjeringens prioriteringer.
Kommunene selv kan imidlertid ikke velge å prioritere bort økte pensjonskostnader som den selv ikke kan påvirke. Dersom økte pensjonskostnader ikke kompenseres fullt ut i budsjettprosessen, vil sektoren innen de rammene staten stiller til disposisjon ikke kunne levere tjenester i det omfang regjeringen legger til grunn!
