Pengene som ble borte

Desember er fakkeltogmåneden i kommunene. Det er da bekymrede foreldre, engasjerte naboer og folk flest samles til protest utenfor kommunestyresalen, i kamp for å beholde et servicetilbud som står i fare for å bli kuttet i budsjettbehandlingen.

Særlig Sp-leder Åslaug Haga har snakket på høygir om alle milliardene som kommunesektoren har fått som følge av regjeringsskiftet. Kommunene skulle skinne, var hennes budskap. Nå er Haga borte, og vi aner bare gjenskinnet av festen. Seks av ti kommuner sier i denne utgaven av Kommunal Rapport at de kutter i budsjettet neste år. To av tre karakteriserer 2008-budsjettet som «meget stramt». Bare kraftkommunene har det relativt bekymringsløst. Allerede nå virker det utenkelig at kommunene skal ansette 2.000 ekstra i omsorgssektoren, slik regjeringen mener det er penger til.

Faktum er at kommunene er i ferd med å falle av festen. I år vokser det private forbruket med 7 prosent, det offentlige med bare 3 prosent. Norge er inne i en langvarig periode der privat vekst er høyere enn den kommunale. Det må være et tankekors for den rødgrønne regjeringen at den ikke klarer å snu denne utviklingen, så opptatt som den er av fellesskapet. I 12 av de siste 15 årene har nemlig veksten vært større i det private enn i kommunene. Prognosene tilsier at dette bare vil fortsette i årene framover også.

Spørsmålet er om kommunene egentlig har fått så voldsomt mye penger, når vi ser på fasiten. De nyeste tallene fra Teknisk beregningsutvalg viser at de såkalt frie inntektene bare er 5 prosent høyere i år enn i 2002, når vi korrigerer for økt befolkning og oppgaver.

5 prosent er noen milliarder kroner, men mesteparten av dette er spist opp av lønnsfesten vi nå er inne i. Statistisk sentralbyrå regner med at en vanlig nordmann vil øke lønna med over 6 prosent neste år. Kommunene får kompensert for en vekst på 5 prosent - målt mot et allerede lavt anslag for årets lønnsvekst, en regnemetode som forsterker problemet. Differansen må kommunene dekke selv.

Her ligger også mye av grunnen til neste års problemer. To tredeler av utgiftene i kommunene er lønn. Med det presset som nå er i arbeidsmarkedet, er det svært vanskelig for KS å holde igjen - selv om staten bare dekker den lønnsveksten Finansdepartementet tipper på.

Over tid er det ikke mulig for kommunene både å henge med i lønnsutviklingen, og å vokse så mye mindre enn det resten av samfunnet gjør, uten at det får konsekvenser for antall ansatte og kvalitet. Alle kan selvfølgelig alltid effektivisere litt mer, men når beboere på sykehjemmet allerede dusjer én gang annenhver uke og hjemmehjelpen er nede i 90 sekunders oppvask, sier det seg selv at gevinsten begynner å bli marginal.

Tidligere administrasjonsminister Victor Norman (H) foreslår å øke skattene, for å skaffe mer penger til fellesoppgavene. «Så lenge vi har knapphet på folk, er det bare gjennom høyere skatter vi kan løse det offentlige fattigdomsproblemet», skriver han i Dagens Næringsliv lørdag. Han påpeker at etterspørsel etter utdanning, helse og omsorg vil vokse raskere enn økonomien ellers. Etterspørselen kan bare møtes med mer penger i felleskassa, er hans argument. For nå er pengesekken i ferd med å gå tom - igjen.

Skrevet av: Ole P. Pedersen