Papir og nett - ett fett?

Blant andre kommunene har tatt i bruk dagens EDB-teknologi for å gjøre forvaltningens arbeide mer engasjerende, lettere tilgjengelig og mindre ressurskrevende. Lov om offentlighet i forvaltningen kom til før denne teknologien virkelig skjøt fart og ble så å si allemannseie. I hovedtrekk kan man likevel si at prinsipper og formuleringen fra “papir-epoken” uten særlige betenkeligheter kan transporteres over til den elektroniske. Men nettversjonen av et offentlig dokument formidles av et medium som ikke i ett og alt har de samme egenskapene som et knippe ark A4 fra Buskerud Bank. Nettet utmerker seg ved å være raskere, billigere og stadig mer tilgjengelig etter hvert som flere og flere får tilknytning.

De to medienes egenart innebærer også flere ulikheter: For eksempel kan man på nettet søke i tid og rom og samle informasjonsbiter når man har en felles identifikator (for eksempel fødselsnummer eller fødselsdato). Dette har Datatilsynet tillatt seg å peke på som et moment for aktsomhet. Vi forvalter ikke offentlighetsloven, men vi har som plikt og oppgave å følge med på hva som skjer av utlevering av personopplysninger. Selv om fødselsnummeret - isolert sett i en sak - ikke er særlig følsomt, kan det brukes til koblinger som meget lett kan åpne for profiltegninger som kan bli ytterst følsomme.

Av den grunn oppfordrer vi til forsiktighet og henstiller til forvaltningen å offentliggjøre fødselsnummeret bare når det er helt nødvendig. Men det er det svært sjelden, etter vår oppfatning. Utviklingen i en skriftveksel mellom en privat innbygger og en kommunal etat vil det som hovedregel være mulig å forstå og forholde seg til, uten at sakens øvrige opplysninger suppleres med fødselsnummeret.

Et apoplektisk anstrøk i lederartikkel i Kommunal Rapport for 5. mars kan tyde på at avisens redaktør ikke oppfatter det som personvernrelevant at fødselnummeret kan brukes som søkekriterium, og at verdien av offentlig informasjon knyttet til saksbehandling kan være like verdifull selv om fødselsnummeret sladdes fra nett-versjonen. Når redaktøren tar engasjerte politikeres uttalelser, gjengitt i samme og tidligere utgave av Kommunal Rapport, i bruk som belegg for sine noe primitive utfall mot Datatilsynet som bakstreversk og markeringsbegjærlig, tillater jeg meg å antyde ut fra mitt kjennskap til herrene Kvassheim, Hove og Johansen at omfavnelsen antagelig oppleves som ubehagelig. De to første har mer enn de fleste norske lovgivere vært aktivt med på å meisle ut Datatilsynets mandat og virkemidler. De skjønner nok hva vi forsøker å si.

En gryende vår utenfor mitt vindu gjør det naturlig å legge til at redaktøren vil kunne innhente Kvassheim og Hove om han (hun) øver seg litt …

Skrevet av: Georg Apenes