På stram line

Ved inngangen til kommuneoppgjøret er det stor enighet om at lærerne i år vil stikke av med det meste av potten. Så enkelt blir det neppe. KS-direktør Olav Ulleren overrasket riktignok mange da han allerede i god tid før kravene ble levert, gjorde det klart at dette vil bli lærernes år.

Det oppsiktsvekkende utspillet ble naturlig nok hilst med jubel på landets lærerværelser. Andre forbund reagerte derimot kraftig på at KS-direktøren på denne måten la føringer på fordelingen, før forhandlingene i det hele tatt hadde startet.

Det er ikke vanskelig å se Ullerens motiver. Helt siden lærerne ble halt inn i det kommunale tariffområdet i 2004, har forholdet mellom dem og KS vært mildt sagt anstrengt. KS-direktøren innser derfor at et godt oppgjør nå er helt nødvendig for å skape ro i skolen. Samtidig viser tallene fra Teknisk beregningsutvalg at lærerne de siste årene har hatt en dårligere lønnsutvikling enn andre grupper i kommunesektoren.

Noe av dette kan lærerne skylde seg selv for gjennom den nærmest fundamentalistiske motstanden mot individuelle tillegg og lokale forhandlinger. Den svake lønnsutviklingen for lærerne skyldes likevel først og fremst at de siste oppgjørene har hatt en klar lavlønnsprofil, som ikke har kommet lærerne til gode. Til tross for at lærerne tjener dårligere enn de gruppene de sammenligner seg med i staten og i privat sektor, så tilhører de fortsatt lønnsadelen i kommunene.

Nettopp dette kommer de andre hovedsammenslutningene til å gjøre til et poeng når årets pott skal fordeles. Fagforbundets Jan Davidsen har holdt en lav profil så langt, men det er ingen grunn til å tolke dette som at den erfarne fagforeningslederen vil være tilbakeholden på vegne av sine medlemmer når oppgjøret starter for fullt.

Davidsen representerer mange av dem som tjener aller dårligst, og kravene på vegne av disse gruppene er ambisiøse. Samtidig er rammene trange. Det er derfor for tidlig å utrope lærerne til vinnerne av oppgjøret.

KS´ forhandlingsleder Per Kristian Sundnes nøyde seg etter det første forhandlingsmøtet mandag med å konstatere at han gleder seg over at partene deler beskrivelsen av kommunesektorens utfordringer. Dette er trolig det eneste arbeidsgiverne har å glede seg over. Krav på opp mot 7 prosent er svært langt unna det som har vært KS´ utgangspunkt for disse forhandlingene.

Tvert imot er forhandlerne i Kommunenes Hus under sterkt press fra sine egne ordførere for å holde igjen. Flere av fylkeslederne i KS har de siste ukene stått fram med tydelige advarsler mot tillegg som vil føre til dramatiske kutt i det kommunale tjenestetilbudet.

Olav Ulleren har fulgt opp med å slå fast at alt over 5 prosent vil bety kutt i de tjenestene. Disse skremslene fra KS gjør neppe inntrykk på motparten. Tvert imot har det gode oppgjøret i privat sektor bidratt til å øke forventningene hos de kommuneansatte. Forventningene blir ikke mindre av at det nå kommer stadig flere alarmerende rapporter om rekrutteringskrisen i kommunene.

Det blir ingen enkel oppgave for partene å veie de mange motstridende hensynene mot hverandre. I en slik situasjon kan det være fristende for KS å smøre tilleggene tynt utover. Dette kan imidlertid vise seg å være en svært dristig strategi. Dersom dette oppgjøret ikke bidrar til at kommunesektoren styrker seg i konkurransen om den høyt utdannede arbeidskraften, kan det virkelig få konsekvenser for tjenestetilbudet.

Skrevet av: Erlend Skevik