Annonse
Debatt
På gummisåler
Neste uker starter forhandlingene om en ny arbeidstidsavtale for lærerne. Det bør helst gå bedre enn sist. Da gikk KS høyt ut med krav om vesentlige endringer i lærernes arbeidstid, men oppnådde lite annet enn å provosere Utdanningsforbundet, som gikk til politisk streik. Inn i avtalen kom likevel en åpning for at partene kan avtale andre ordninger lokalt.
Det har mange nå prøvd. Noen har lyktes, som Hagen skole i Nittedal, som vi omtaler i denne avisen. Der tok lærerne gladelig imot rektors invitt om mer fast og felles arbeidstid og har nå fornyet avtalen for tredje år på rad.
Men ved to av tre skoler er det fortsatt den sentrale avtalen som gjelder, med sine til dels antikvariske regler og finurlige timebrøker. Hvilken lærer tør påstå at hun bruker akkurat 10,03 timer per uke på hjemmearbeidet? Og hvilken rektor klarer å påse at lærerne er på skolen de øvrige 33,22 arbeidstimene?
Heldigvis er lærere og rektorer opptatt av helt andre ting enn stoppeklokka i sitt daglige virke. Mange strekker seg langt for å gi elevene en best mulig skole. Likevel opplever mange at arbeidstidsordningen er en hemsko for samarbeid og skoleutvikling.
I dag er det ikke nok at lærerne gjør en god jobb i hvert sitt klasserom. Det forlanges at de tar et kollektivt ansvar for at skolen når sine mål om alt fra mobbefrihet til læringsresultater. Det krever mer tilstedeværelse og samarbeid enn det arbeidstidsavtalen legger opp til, mener mange.
Signalene fra både KS og Utdanningsforbundet foran forhandlingene kan virke nedslående på utålmodige arbeidsgivere. Mens KS går på gummisåler for ikke å provosere, avviser forbundet kategorisk enhver diskusjon om mer bundet arbeidstid og lengre skoleår. Begge parter gir inntrykk av at de bare vil justere litt på dagens avtale.
KS spenner ikke forventningene like høyt som sist. Men det er resultatet som teller. Skoleeierne forventer nå at konflikter løses, ikke bare feies nedover til dem.
