Organiserer vi oss bort fra demokrati og rettssikkerhet?

Gjennom prosjektet Fjordbyen har byens borgere vært forespeilet en utbygging som skulle gi utsyn, åpning og tilgang til fjorden for byens innbyggere. Det var økt trivsel for innbyggerne som var visjonene bak Fjordby-tenkningen. Og så skulle middelalder-Oslo komme mest mulig til syne.

Blant Fjordby-prosjektene er et nytt Munch-museum. Utkastet «Lambda» har vunnet arkitektkonkurransen. På meg virker dette bygningsprosjektet, med sitt volum, sin høyde og sin truende knekk, deprimerende og skremmende. Og det på byens mest synlige tomt!

I tillegg er prosjektet, ifølge massemediene, i strid med reguleringsplanen for området. Man må spørre seg om hvilket vern utnyttelsesbegrensingsbestemmelser i reguleringsplaner gir, når man friskt ser bort fra disse når det virkelig gjelder!

I den sammenhengen jeg skriver her, er det den overutnyttelsen av arealet Lambda representerer, som interesserer. Det ser ut til at vi – i strid med visjonene – får overutnyttelse av arealene i alle de viktigste delene av Fjordbyen: Nasjonalmuseet i Pipervika, Barcoden i Bjørvika, Munch-museet ved Akerselvas utløp og Kongsbakken i Bispevika. Hva kan grunnen være? Grunnen er rett og slett grådighet.

«Visjonene krever at myndighetene viser kraft til å stå mot krav fra grunneiere og utbyggere, som vil bygge høyt og tett for å tjene mer penger. Fordi privatøkonomiske lønnsomhetsberegninger gir uunnværlig veiledning i andre deler av økonomien, er det fare for at de blir brukt også når de kan villede, som i byplanleggingen».

De setningene jeg siterer her, kunne gjerne ha vært mine egne ord. I virkeligheten er de fra et innlegg i Aftenposten 22. januar 2010, skrevet av Kåre Willoch.

Hvordan kan det så ha seg at de privatøkonomiske lønnsomhetsberegningene så lettvint slår gjennom overfor hensynet til innbyggernes trivsel og byens historie? Jeg tror det har noe å gjøre med måten vi har organisert forvaltningen av arealene på. I virkeligheten er jo de aktuelle områdene offentlig eid, dels kommunalt og dels statlig. Det vil si at det er vi innbyggerne som eier dem. De bør derfor utnyttes i samsvar med våre ønsker.

Men kommunens arealer disponeres av havnevesenet, som er en slags stat i kommunen, og statens arealer disponeres av jernbanen. Havnevesenet har i sin tur satt bort forvaltningen av arealene til et selskap som kalles HAV Eiendom AS, og jernbanen har, så vidt jeg forstår, satt bort forvaltningen dels til Rom Eiendom AS og dels til Oslo S Utvikling AS.

Arealene må utnyttes i samsvar med sin markedsverdi, sier Hav og Rom og Oslo S Utvikling, og går inn for en utbygging som i størst mulig grad forrenter slike verdier, mens trivsel og historie blir glemt. Dessverre ser det ut til at denne ideologien har smittet over på både plan- og bygningsetaten og byrådet, mens et tafatt bystyre hjelpeløst ser på. Denne oppfatningen blir bekreftet på en overbevisende måte i Aften 2. februar 2010. Her kan man lese at Oslos politikere vil ha studentboliger i Bjørvika. Og jeg siterer:

«Men HAV Eiendom, som forvalter tomtene på oppdrag fra kommunen, har et annet syn på saken. Jeg kan ikke gi bort eiendommer til gode formål. Det er ikke mitt mandat, sier administrerende direktør Eva Hagen i Hav Eiendom. Hun vil kreve markedspris for eiendommene. Det vil gjøre det for dyrt for Studentsamskipnaden i Oslo, som dermed må satse på at Oslos politikere griperinn. Men hva kan de egentlig gjøre?

Vi politikere har dessverre valgt å organisere Bjørvika-utbyggingen slik at vi har begrenset innflytelse over utbyggingen. Vi kan regulere for studentboliger, men det inneholder ikke noe pålegg. Vi er avhengige av velvillighet fra HAV Eiendom, sier Tone Tellevik Dahl (Ap) i byutviklingskomiteen i Oslos bystyre» (kursivert av meg).

Leder i komiteen, Ola Elvestuen (V), er mer optimistisk. Jeg siterer videre:

«Han har fått en redegjørelse fra byrådet, som skulle ha påbegynt arbeidet med saken i august. Ifølge Elvestuen har ingenting skjedd. (…) Hagen i HAV har liten tro på at studentboliger til slutt blir en del av Deichman-aksen. Pr. i dag er det ingen realisme i at vi skal sponse studentboligbygging».

Det kunne være interessant å vite hvilke «vi» det er som ikke vil «sponse» en utnyttelse som de folkevalgte vil ha av offentlig eiendom. Situasjonen er jo grotesk. Bystyret må gjøre noe med HAVs mandat. Hvis bystyret fortsatt vil gi etter, mener jeg folkeavstemning om overutnyttelsen av de forskjellige Fjordby-arealene vil være et alternativ.

Også rettssikkerhetsspørsmål kommer inn i bildet. En konkurrent som var misnøyd med prosessen i konkurransen om Munch-museet, overveide å klage. Eva Hagen ble spurt av en journalist om hvem som var klageinstans, og fikk som svar: «Det er vi, det».

Jeg avslutter med å minne våre folkevalgte om en ærlig uttalelse fra tidligere byråd Grete Horntvedt, som ifølge mediene har sagt at dersom hun hadde forstått hvordan Thon-hotellet i Bjørvika ville virke i sine omgivelser, ville hun aldri gått inn for å gi tillatelse til det prosjektet. Og enda er Thon-hotellet den rene idyllen i forhold til Lambda!

Skrevet av: Bernt Frydenberg, Oslo