Omkamp eller utvidet demokrati?

Kommunal Rapport overvar nylig en folkeavstemning i Skjerstad om sammenslåing med Bodø. To stemmer avgjorde, og lille Skjerstad kommune opphører å eksistere fra 2005. Valgdeltakelsen var på litt over 80 prosent. Et samlet kommunestyre gikk inn for sammenslåing, men skepsisen blant folk var stor.

- Det er rådgivende folkeavstemning, så kommunestyret må ta ansvaret. Vi hadde gått for sammenslåing, selv om det hadde vært et knepent nei-flertall. Det er tross alt en altfor viktig sak til å la et par nei-stemmer avgjøre, sa ordfører Sven-Åke Hagen (Sp).

Han er representativ for de lokale folkevalgtes syn på folkeavstemninger. Da Kommunal Rapport undersøkte dette i 1996, var flertallet av ordførerne mot lokale folkeavstemninger. Men når man først hadde bedt om folkets råd, da skulle man lytte til dette. Der var flertallet uenige med Skjerstad-ordføreren.

I Oslo gjorde Dagsavisen nylig en undersøkelse om innbyggernes holdning til salg av Oslo kommunes aksjer i energigiganten Hafslund. Hele åtte av ti sa nei til salg. Rune Gerhardsen (Ap), som er mot salg, mener bystyret burde la folket avgjøre dette. Frps Henning Holstad, i partiet som har programfestet mer bruk av folkeavstemninger, gikk imot folkeavstemning i denne saken. Men Oslo Frp er delt i dette spørsmålet.

Holstad begrunner sitt standpunkt med at saken ble politisk avgjort for et halvt år siden. Kan det tenkes at Gerhardsens ønske om folkeavstemning er et ønske om politisk omkamp? Men kan det også tenkes at Frps nei til folkeavstemning denne gangen skyldes at de ikke liker folkets svar? Vi etterlyser en større prinsippfasthet blant disse politikerne. Det går ikke an å være for bruk av folkeavstemninger når saken som skal avgjøres passer eget politiske standpunkt, for å være imot når det ikke passer så godt.

På Nesodden var det folkeavstemning om en utbyggingssak i fjor. Frp gikk inn for folkeavstemning om denne saken før kommunevalget i 1999. Etter valget snudde partiet, både når det gjaldt å ta side i utbyggingssaken og i synet på folkeavstemning. Det er ikke denne typen snuoperasjoner som skaper tillit til politikerne.

Det som preger stadig flere saker, er vanskelig avveining av mange hensyn, mens en folkeavstemning krever enkle problemstillinger. Er salget av Hafslund-aksjer en sak som er for vanskelig for innbyggerne å avgjøre? Det ønsker vi ikke å ta stilling til her. Rent prinsipielt synes vi alle initiativ som fører til økt deltakelse og engasjement, er et gode. Kall det gjerne populistisk å spørre folket, men den andre ytterligheten er politikere som har gjort seg opp en mening en gang for alle, en politiker som mener at han alltid vet best.

I Sverige har de folkeinitiativ. Der kan innbyggerne samle inn underskrifter fra minst 5 prosent av innbyggerne i en kommune der de ber om folkeavstemning i en gitt sak. Initiativet gjør at kommunestyret må ta stilling til saken. Men det viser seg at i 76 av 80 kommuner har kommunestyrene stemt nei til folkeavstemning etter et slikt initiativ.

Lokalpolitikerne er satt til å forvalte store verdier, ja, hele lokalsamfunnet vårt, enten dette heter Skjerstad, Nesodden eller Oslo. En viktig del av oppgaven deres er å lytte til egne innbyggere. Det er derfor de er folkets tillitsvalgte. Da bør de heller ikke frykte folkeavstemninger, sånn som i de 76 svenske kommunene.

Skrevet av: Siri Baastad