Blir vi klokere av så mange analyser og så mange rapporter, spør Magne Arild Damsgård. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Blir vi klokere av så mange analyser og så mange rapporter, spør Magne Arild Damsgård. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Økonomisk planlegging bør forenkles

Våre folkevalgte blir overlastet med informasjon. Vi kan ikke forvente at de skal sette seg inn i alle analyser og rapporter, økonomiske forhold og begreper. Vi må forenkle.

Vi må gå i oss selv og spørre om vi kan gjøre det enklere for våre folkevalgte.

Mange kommuner utarbeider omfattende økonomiske analyser. Det kan være Kostra-analyser, kommunaløkonomiske analyser, demografiske analyser og ulike ståstedsanalyser og framtidsscenarioer.

Analysene er ofte bindsterke verk som gir detaljert informasjon av det som analyseres. Analysene vil kunne gi leseren inngående kunnskaper om den økonomiske situasjonen både på overordnet nivå og innenfor de ulike sektorer.

Noen ganger krever analysene at leseren forstår ulike økonomiske begreper og har en grunnleggende økonomiforståelse. Enkelte områder kan også være svært kompliserte, for eksempel premieavvik, amortisert premieavvik mv.

I tillegg kommer analyser som andre har utført – eksempelvis Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport, samt spesielle analyser som kommunen har foretatt eller kjøpt for eksempel i forbindelse med skolestruktur.

For enkelte kommuner snakker vi om analyser på til sammen mange hundre og noen ganger flere tusen sider.

Det er blitt enklere og enklere å utarbeide analyser og rapporter. Digitale verktøy, sammen med at mer og mer informasjon er tilgjengelig på nettet, har forenklet analysearbeidet.

Vi utarbeider rapporter med ulike diagrammer og tabeller, gjerne med flotte bilder innimellom. Alt for å få fram budskapet og for å vise at vi har kontroll og dyp økonomisk innsikt i problemstillingene som behandles. Ingen forhold uteglemmes og alt må med, slik at rapporten skal kunne tåle alle former for kritikk.

Vi økonomer får også vist oss fram og en mulighet til å briljere. Denne muligheten kan benyttes til å øke vårt omdømme og til å påvirke politiske valg.

Vi har muligheter til å legge fram en sak slik at det nærmest ikke er mulig å vedta noe annet enn det som anbefales, selv om det er andre muligheter. Bindsterke verk kan understøtte forslaget og gi mange negative konsekvenser dersom noe annet foreslås.

På den andre side kan vi belyse ulike muligheter slik at politikerne gis ulike alternativer og foreta prioriteringer.

Vi økonomer er ulike mennesketyper med ulike behov. Vi brenner kanskje for kommuneøkonomien og har sterke meninger om hvordan politikerne bør styre kommunen. For å få fram budskapet, kan det være fristende å legge fram omfattende analyser som styrker vårt syn på hvordan den økonomiske situasjonen er og hvilke grep som bør gjøres. Det er kanskje ikke alltid at vi ser saken fra politikerens side. Og det er tross alt politikerne som skal velge retning og gjøre politiske prioriteringer.

Blir vi klokere av så mange analyser og så mange rapporter?

Jeg mener svaret er nei. Vi blir ikke klokere, og dette gjelder spesielt våre folkevalgte som rett og slett blir overlastet med informasjon. Vi kan ikke forvente at de skal sette seg inn i alle analyser og rapporter, økonomiske forhold og begreper. Jeg mener at utviklingen har gjort det vanskeligere å være politiker.

Kanskje kreves det for mye, og vi må rett og slett forenkle. Vi må gå i oss selv og spørre om vi kan gjøre det enklere for våre folkevalgte.

Hvordan kan informasjonen gis?

Når en skal informere slik at ingen misforstår, er det behov for å forenkle. Det må være mulig for ikke-økonomer å forstå hva som formidles, og da kan ikke alle detaljer være med.

Når alle detaljer skal være med, blir ting komplisert og noen/mange faller av lasset og forstår ikke lengre hva som formidles. Hvis mange detaljer fjernes, blir spørsmålet om informasjonen er tilstrekkelig til å gjøre gode avveininger og beslutninger. Ville beslutningene blitt annerledes dersom informasjonen var mer detaljert? Svaret er ofte nei.

Informasjon om hvor mye en kommune kan/bør bruke på drift og investeringer bør være enkel og forståelig for alle. Det er derfor detaljene fjernes til fordel for forenkling. Noen forstår ord, mens andre forstår diagrammer eller tabeller bedre.

Økonomiske opplysninger bør formidles på flere måter. Samme informasjon kan formidles både med ord, diagrammer og tabeller. Det som er viktig er at budskapet kommer godt fram, og da må detaljene fjernes til fordel for det overordnede budskapet.

Det er ikke noe i veien for at detaljene formidles til de som er interessert i disse, og som har kunnskaper til å nyttiggjøre seg disse. Men – formidlingen på de overordnede forhold bør prioriteres. Gjør det enkelt og bruk klarspråk!