Offentlig kartinformasjon bør være gratis for innbyggerne

For en del år siden foreslo daværende bystyremedlem fra Frp Rolf

Frydenberg at brukerne av Marka skulle betale en egen markaavgift. Pengene skulle brukes til løypepreparering og andre tiltak i Marka, og avgiften skulle erstatte de beløp som i dag bevilges over kommunens budsjetter. Forslaget møtte mye motstand, og ble parkert.

Forslaget illustrerer imidlertid at det er et politisk spørsmål hva man velger å dekke over skatteseddelen og hva man mener det er riktig direktebetales av brukerne av en tjeneste.

Jeg er ikke ofte enig med kapitalredaktør Trygve Hegnar, men i debatten om å benytte prismekanismer for å begrense biltrafikken i Oslo har han et poeng: Nesten uansett hvor høye priser det blir i bomringen vil dette aldri ha begrensende virkninger for Trygve Hegnar eller Petter Stordalen, men det vil ha stor betydning for den lavtlønte hjelpepleieren. Egenbetaling og avgifter har derfor også et klasse- og fordelingsperspektiv over seg. De som har god råd kan greit kjøpe seg kunnskap og tjenester.

Jeg har hørt et argument for at kommunens kartdata ikke skal være gratis for offentligheten: hvorfor skal vi subsidiere eller levere ut gratis kartdata til gigantiske konserner som Microsoft eller Google?

Tja, det kan man nå si, men forholdet er at jo at det multinasjonale konsernet Microsoft i dag må betale nøyaktig samme pris for å få ut komplette kartdata for Oslo kommune som den relativt ubemidlede studenten og nyskaperen som har et spennende forretningskonsept som kan legge grunnlag for en bedrift med svært mange arbeidsplasser og gode skatteinntekter for kommunen. For Microsoft er kostnadene relativt mikroskopiske, men det er ikke sikkert studenten er i stand til å legge et sekssifret beløp på bordet.

Å gi offentligheten gratis tilgang til grunndata gir betydelig verdiskapning. Rett nok taper kommunen noen kroner i inntekter på gebyrsiden, men dette vil opplagt komme mangedoblet tilbake i form av økte skatteinntekter. Og ikke minst: spennende, nye, digitale produkter for innbyggerne. Uten at Meteorologisk institutt friga sine data ville ikke en særs vellykket tjeneste som yr.no sett dagens lys. Uten at Avinor ga gratis tilgjengelighet til flyinfo ville vi ikke på mobilen kunnet sjekke om flyene er i rute. Og ikke minst: uten prinsippet om at satellittdata er gratis tilgjengelige ville GPS-teknologien trolig ikke nå etter hvert blitt allemannseie.

Statens kartverk har nå frigjort svært mye datainformasjon til gratis bruk, og de gjør det bl.a. i et samarbeid med kommuner som Bærum, Drammen, Stavanger, Bergen og Trondheim. Og som det heter på Statens Kartverks sine sider: «Målsettingen med åpning av tjenestene er å stimulere til kreativ og utvidet bruk av geografiske tjenester.» Andre større kommuner går foran.

Men det er altså slik at i Oslo bystyre ser ikke flertallet hvilken betydning dette har for kreativ verdiskapning i denne byen. Jeg tror garantert at virkeligheten vil komme til å innhente Oslo kommune. I løpet av maks fem år vil bystyret bli tvunget til en annen politikk, for eksempel ved at et enstemmig storting i lovs form vil fastslå at tilgang til offentlig kartinformasjon skal være gratis - på linje med at vi alle kan låne bøker gratis på Deichmanske Bibliotek.

Skrevet av: Ivar Johansen, bystyremedlem i Oslo (SV)