Nye muligheter for ungdom på skråplanet

Stadig flere er opptatt av alternative straffereaksjoner og regjeringens uttalte målsetting om å bruke andre straffereaksjoner enn fengsel for lovbrytere under 18 år.

Konfliktrådsbehandling og egne oppfølgingsteam har vært utprøvd i Kristiansand, Oslo, Stavanger og Trondheim. Disse metodene kan ofte være mer effektive mot tilbakefall til kriminalitet enn tradisjonell strafferettsbehandling. Samtidig synes ofrene å være mer tilfredse med behandlingen enn hva som dessverre altfor ofte er tilfellet etter en ordinær straffesak.

Inspirerende er det også at vi her er i landet er langt framme i utviklingen av alternative straffereaksjoner, også i nordisk sammenheng. På fagspråket kalles dette «restorative justice» – gjenopprettende rett – fordi det legger vekt på at lovbryteren selv får ta sin del av ansvaret for å gjenopprette skaden som har skjedd, i stedet for bare å motta straff.

Det er viktig at politi, påtalejurister og dommere er klar over mulighetene som ligger her. Det er viktig å vise at restorative justice-reaksjoner på ingen måte oppleves som lettvinte løsninger av lovbryterne. Og at tilbakefallstallene er positive sammenlignet med tradisjonelle løsninger.

Vår tidligere justisminister Odd Einar Dørum har uttalt: «Å jobbe med mennesker i en sosial sammenheng, er som å svi seg litt». Hans drøm var å gi barnevernet i Norge stor frihet og derved la medarbeiderne få mer tid til saksbehandling. Slik det er i dag, føler mange seg under stadig press, og at de ikke strekker til.

Dørum har pekt på at de ansatte i barnevernet også trenger mer videre- og etterutdanning. Det krever tid og kunnskap å få brukerne ut av stoffavhengigheten. Deretter må det gjøres noe med årsakene til avhengigheten.

Dørum er av regjeringen og justisminister Knut Storberget utnevnt som leder av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD). Storberget har vist til at mye av det strafferettskjeden driver med, er gjennomsyret av restorative justice-tankegangen. Vi må løfte fram nye reaksjoner som virker. På KRÅDs siste fagkonferanse om restorative justice understreket Storberget at vi må tenke nytt.

Vi er avhengig av å tenke nytt og lære oss selv å utvikle nye politiske løsninger. Vi ser at vi har et straffesakssystem som for mange ikke virker; det bidrar ikke til å redusere kriminaliteten. Da hjelper det ikke å pøse inn mer penger, når vi får for dårlig effekt ut av reaksjonen.

Et annet og viktig poeng som justisminister Storberget trakk fram, er at restorative justice hjelper folk å innse alvoret i det de har gjort. Selv om de slipper en vanlig straffesak, er den alternative reaksjonen kanskje vel så tøff for den det gjelder.

Riksadvokatembetet har også uttalt seg positivt om restorative justice. Assisterende riksadvokat Knut H. Kallerud sa på den samme konferansen: «Det er ønskelig å benytte alternativer til fengselsstraff der slike reaksjonsformer antas å virke bedre for å forebygge kriminalitet. Særlig overfor unge lovovertredere er det en målsetting å finne andre straffereaksjoner enn fengsel».

Kallerud har påpekt at påtalemyndighetens overføring av saker til konfliktrådene er en avgjørende forutsetning for at rådene kan leve opp til rollen som «hovedleverandør» av restorative justice. Han mener det fortsatt er rom for å øke antallet overføringer til konfliktråd i stedet for vanligestraffereaksjoner, men det finnes begrensninger.

Den kjente sorenskriveren og NOKAS-dommeren Helge Bjørnestad var også på KRÅD-konferansen om restorative justice.

«Noen suksessfaktorer ved restorative justice-behandling er at både offeret og gjerningsmannen opplever prosessen som rettferdig, de berørte parter opplever at de blir sett og hørt, reell innflytelse på egen sak – og redusert tilbakefall», sa han.

Etter noen år med prøveprosjekter, kjenner vi flere suksesshistorier om hva restorative justice har tilført ungdommer som sliter med kriminalitet. I grunnen handler det hele om mennesker som bryr seg. Tiden er inne for å satse mer forebyggende på dette.

Målet må være at færrest mulig havner i fengsel. Det vil også spare samfunnet for store utgifter. Dette viser at politiets og barnevernets forebyggende arbeid er en meget viktig faktor i samfunnet. Dette retter seg så vel mot oppvekst og levekår som økonomiske verdier.

Jeg håper våre politikere blir utfordret på dette. Jeg håper de ser at vi må satse mer på det forebyggende arbeidet. Vi kan utfordre både regjering og storting til å skaffe mer forebyggende midler til landets største byer! Det vil være en klok investering.