Nye grep for vedlikehold

Rapportene fra Multiconsult og PricewaterhouseCoopers påpeker mange svakheter: Den politiske interessen og kompetansen om vedlikehold i kommunene er lav, arbeidet ad-hoc-preget og tilfeldig.

De fleste er enige om at det er dårlig økonomi å la bygninger forfalle, at det gir dårlig arbeidsmiljø, og at det rammer omdømmet når de mest nedslitte bygningene er de kommunale.

Selv om dette uomtvistelig er et kommunalt ansvar, er det også slik at ansvaret forvaltes ulikt. Noen er flinke, har skaffet seg oversikt og organisert seg slik at vedlikehold og oppgraderinger skjer fortløpende.

Det er ikke vanskelig å forstå at vedlikehold kan tape, når det settes opp mot flere pleiere på sykehjemmet. Samtidig har undersøkelser vist at økonomi ikke er avgjørende for et godt vedlikehold, selv om tallene illustrerer at penger må til - mye penger.

Spørsmålet blir da hvilke grep som må gjøres for å komme dit man ønsker. Mye kan kommunene gjøre selv, men også sentrale myndigheter må ta noen valg.

De må vurdere å endre kommuneloven slik at de reelle kostnadene ved bruk av bygninger framkommer i kommuneregnskapet, selv om dette vil gi dramatiske virkninger der etterslepet er stort.

Mindre dramatisk, men like fullt begrensende for kommunenes handlefrihet, vil det være å kreve at penger til vedlikehold settes av i fond, eller åpne for at investeringsmidler kan brukes til større vedlikeholdsoppgaver.

Tallenes tale er klar: For mange kommuner har forsømt seg for mye. Da vil en ny pott rentefrie lån til skolebygninger være et feil signal, fordi man igjen belønner dem som har latt det skure på bekostning av dem som har gjort jobben. Sentrale myndigheter må nå, sammen med kommunene, finne nye tiltak som gir oss det vi vil ha; velholdte bygg gjennom en samfunnsøkonomisk fornuftig bruk av fellesskapets midler.

Skrevet av: Kommunal Rapport