Nye folkevalgte må sette etikk på dagsorden

Tilliten i Norge er høy, men det betyr ikke at vi er uten utfordringer. Halvparten av innbyggerne mener at de med gode personlige forbindelser i kommunen bedre får ivaretatt sine interesser. Omkring fire av ti tror det forekommer korrupsjon i egen kommune. Omtrent halvparten av de politiske og administrative ledere i kommunen sier at de kjenner til situasjoner med forventning om uetisk atferd.

Habilitetssakene og misbruk av tillitsbaserte ordninger blant nasjonale politikere svekker tilliten, og rammer utvilsomt også lokaldemokratiet.

Hvordan kan kommunene motbevise inntrykket innbyggerne har?

Sist høst ble nærmere 11.000 folkevalgte valgt inn i 357 kommunestyrer og 14 fylkesting. Det er en anledning til å løfte fram arbeidet med etikk og antikorrupsjon, og gi det en politisk forankring.

Systemer som skal forebygge, avdekke og håndtere uønskede hendelser, er tilgjengelige for alle kommuner. Systematisk og bevisst etikkarbeid bidrar til at disse fungerer. Det skal også bidra til høy bevissthet og integritet hos den enkelte.

Kommunesektorens etikkutvalg er oppnevnt for å støtte kommunene i arbeidet. Utvalget har de siste fem årene møtt kommuner landet rundt, invitert til diskusjoner, og gitt råd og anbefalinger.

Her er seks viktige råd til de folkevalgte fra etikkutvalget:

1. Vær åpen om habilitet.

Alle folkevalgte står i relasjon til noen, og de fleste kommer på et tidspunkt i en situasjon hvor det kan reises spørsmål om habiliteten. Det er ikke kritikkverdig å være inhabil. Problemet oppstår om man ikke er åpen om det.

Folkevalgte må selv vurdere om de eller noen av deres nærmeste har interesse i saken som er til behandling. Det kan dreie seg om økonomiske interesser eller å være eier, styremedlem eller daglig leder i et selskap.

2. Få på plass etiske retningslinjer for alle.

Etiske retningslinjer er felles rettesnorer for å håndtere etiske problemstillinger som kan oppstå. Etikkutvalget anbefaler kommunene å ha etiske retningslinjer både for ansatte og folkevalgte. Også vikarer og innleide konsulenter bør omfattes av retningslinjene, det samme gjelder for foretak og selskap.

Retningslinjene bør omtale bierverv hos ansatte, og forhold knyttet til deltakelse på arrangementer og tilstelninger. Retningslinjene bør også si noe om hvilke følger det får å bryte dem.

3. Gjennomfør en risikoanalyse for korrupsjon.

En risikoanalyse innen etikk og antikorrupsjon er viktig for å finne ut hvordan antikorrupsjonsarbeidet bør innrettes, og hva som bør prioriteres. Etikkutvalget anbefaler at dette jevnlig inngår i risiko- og sårbarhetsvurderinger som administrasjonen skal gjennomføre. For å identifisere uønskede hendelser kan det for eksempel tas utgangspunkt i egne erfaringer, KS-undersøkelser om etikk og antikorrupsjon i kommunesektoren, i domssamlinger eller Forvaltningsrevisjonsregisteret. Eksempel på tema kan være risiko for misbruk av tillitsbaserte ordninger.

4. Sørge for gode kontrollrutiner.

Gode kontrollrutiner virker forebyggende fordi det øker muligheten for at uetisk atferd og korrupsjon blir oppdaget. Et velfungerende system for kontroll er derfor avgjørende for å forebygge og avdekke uetisk atferd og korrupsjon. Kommunestyret har ansvar for at kontrollutvalget får gode rammebetingelser og avklarte roller, slik at utvalget kan utøve sin funksjon på en god måte. Kommunens etiske regelverk bør også gjelde for medlemmer i kontrollutvalgene.

5. Ta ansvar for kommunens varslingsrutiner.

Varsling handler om å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Kommunene skal ha rutiner for varsling. Mens kommunestyret har ansvar for varslingsrutiner, har administrasjonen har ansvar for å følge opp rutinene.

6. Skape en kultur for åpenhet og innsyn.

Åpenhet og innsyn er viktig for at omverden kan se hvordan kommunen drives og hvordan beslutninger tas. Det er en forutsetning for å skape tillit og engasjement blant innbyggerne. Åpenhet gjør også at flere utenfor kommunen får mulighet til å avdekke eventuelle kritikkverdige forhold.

Etikkutvalget anbefaler alle folkevalgte å vise åpenhet om verv, roller, gaver og annet som kan stå i veien for at det fattes avgjørelser uten påvirkning av utenforliggende hensyn. Det er også viktig med åpenhet om hvem folkevalgte har kontakt med i beslutningsprosessene. I møte med lobbyisme og påvirkning fra næringslivsaktører og andre, er det viktig med høy bevissthet for å ivareta demokratiske hensyn.

I KS Styrevervregister har kommunene mulighet til å vise åpenhet om roller, interesser og aksjeeierskap hos folkevalgte og ledere.

Godt etikkarbeid bygger tillit.