Annonse
Debatt
Ny offentlighetslov - hva er nytt?
Fra 1. januar 2009 trer den nye offentlighetsloven med forskrifter i kraft. De nye reglene innebærer at pressens og allmennhetens mulighet til innsyn er vesentlig utvidet. Det er også innført nye saksbehandlingsregler knyttet til innsynsbegjæringer.
Både kommuner, fylkeskommuner og statlige organer må forberede sine saksbehandlere på å kunne forvalte og praktisere den nye loven. Også nye rutiner for dokumentbehandling, journalføring og offentliggjøring må mange steder på plass. Organisasjonene må også gjøre en rekke strategiske valg for å møte den nye virkeligheten.
Den nye loven vil ha større anvendelsesområde enn den gamle - også selvstendige rettsubjekt hvor det offentlige har kontroll i styrende organer vil omfattes. For kommuner, fylkeskommuner og statlige organ vil loven ikke kun gjelde myndighetsutøvelse, men forretningsdrift, personalforhold og internadministrasjon.
Lovens hovedregel er at saksdokumenter og journaler er åpne for innsyn. Det er unntakene fra hovedregelen som må begrunnes særskilt. Unntak fra offentlighetsprinsippet må ha hjemmel i lov eller forskrift. Den nye loven beskriver unntaksbestemmelsene langt mer presist enn den gamle loven. Loven mangler flere paragrafer, men er samtidig mer oversiktlig slik at en lettere kan vurdere de ulike unntakshjemlene. Likevel vil det være mange vanskelige skjønnsmessige vurderinger som den enkelte saksbehandler må ta konkret stilling til. Lovens formål og de alminnelige kravene til forsvarlig myndighetsutøvelse alltid måtte utgjøre et fundament for de vurderinger som gjøres.
Adgangen til å gjøre unntak for interne dokumenter er innsnevret. Dette gjelder spesielt i kommunene der alle enheter som har fått delegert selvstendig beslutningsmyndighet, i praksis vil bli betraktet som egne organer. Hvor det er hjemmel for unntak fra innsyn, vil dette flere steder kun gjelde de bestemte «opplysninger» som begrunner unntaket, og ikke hele dokumentet. Innsyn, kopiering og porto skal som hovedregel være gratis, men betaling kan kreves om det er tale om mer enn 100 ark eller uvanlige format. Det er også rett til å kreve sammenstilling av opplysninger fra elektronisk lagrede dokumenter i organets database. Anbudsprotokoll og tilbud i anbudskonkurransen skal være offentlig etter at beslutning om tildeling er tatt.
Organet har alltid en plikt til å vurdere merinnsyn i den enkelte konkrete sak, og slikt innsyn bør gis dersom hensynet til offentlig innsyn veier tyngre enn behovet for unntak.
De nye reglene krever at alle statlige organer gjør journal tilgjengelig på Internett. For kommunene er det ennå ikke krav om offentlig journal på nettet. Uansett kreves at også e-poster skal journalføres om de er gjenstand for saksbehandling og har verdi som informasjon. Det er adgang til å offentliggjøre saksdokumenter på Internett, men det er regler som unntar personopplysninger, forretningshemmeligheter og visse andre forhold.
Det er ikke krav til skriftlig innsynsbegjæring. Alle kan kreve innsyn. Det kan også kreves innsyn i «saker av bestemt art» - og ikke kun i enkeltsaker som tidligere. Det kan kreves at innsynsbegjæring besvares gjennom e-post. Man må normalt saksbehandle en innsynsbegjæring i løpet av fem arbeidsdager. Hvis ikke, regnes begjæringen som avslått og kan gå rett til klageorgan. Om innsyn nektes med bakgrunn i taushetsplikten, kan det kreve at organet forespør den tausheten skal beskytte, om at det likevel gis samtykke til innsyn. Etter den nye loven kreves det at det i et avslag gis nøyaktig hjemmel for avslaget. Det er imidlertid adgang til å be om mer utførlig begrunnelse for avslaget. Et avslag om innsyn vil som tidligere kunne påklages. Imidlertid vil vedtak om å gi innsyn ikke kunne påklages. Om for eksempel en tilbyder i en anbudskonkurranse mener at hans tilbud inneholder forretningshemmeligheter, men forvaltningsorganet likevel gir innsyn, så vil tilbyderen ikke kunne påklage dette.
Den nye loven er en viktig reform i retning av mer offentlighet og kontroll med forvaltningen. Loven vil innebære mange nye og vanskelige utfordringer for forvaltningen. I begynnelsen vil en kunneforvente mange klagesaker inntil praksis på de ulike områder blir mer etablert. Vi vil anbefale alle organer og institusjoner som loven omfatter om å være forberedte på å kunne takle de nye reglene.
