Debatt

Ny fart i strukturdebatten

Arbeiderpartiet skjøt fredag opp en totrinnsrakett rettet mot kommunestrukturen. Eksplosjonen kan sprenge regjeringen.

Publisert Sist oppdatert

Første trinn er forslaget i kommunalpolitisk plattform: En «kraftfull stimuleringsordning» for frivillige kommunesammenslåinger.

Dersom dette ikke gir resultater i løpet av stortingsperioden, åpnet nestleder Helga Pedersen på landsstyremøtet fredag for å sette ned en kommisjon som skal tegne norgeskartet på nytt – om nødvendig med tvang.

Ap-utspillet skaper en helt ny dynamikk i debatten om framtidas kommunestruktur.

Utspillet vil utvilsomt gjøre stemningen enda surere i en regjering som allerede sliter med interne stridigheter. Hvis Ap går til valg på en stor kommunereform i 2013, og kjører hardt på den i eventuelle nye regjeringsforhandlinger, kan det sprenge det rødgrønne regjeringssamarbeidet. Senterpartiet kan ikke sitte i en regjering som gjennomfører tvangssammenslåinger av kommuner.

Men trusselen om tvang er foreløpig bare et ris bak speilet. I første omgang vil premiering av frivillige sammenslåinger bli et nytt stridstema mellom de rødgrønne partiene. SV er positive til sterkere premiering. Sp vil kunne forsvare seg med Soria Moria II, som fastslår at bare kostnadene for sammenslåinger skal dekkes.

Fra 2012 kan nye oppgaver i samhandlingsreformen bidra til flere frivillige sammenslåinger.

Helga Pedersen hadde ikke kommet med det kontroversielle forslaget om ikke partiet hadde opplevd det som politisk nødvendig. Kravene fra egen partiorganisasjon, utfordringen fra Høyre og Frp og ikke minst selve utviklingen i velferdsstaten, har presset Ap-ledelsen til å åpne for debatten.

Åtte av ti lokalpolitikere vil ha færre kommuner, viste Kommunal Rapports meningsmåling før valget i fjor. Mer enn tre av ti mener Stortinget må vedta strukturen.   

Til landsstyret fortalte Helga Pedersen levende om bøttekottene hun var blitt dratt inn i på lokale partimøter, for å bli hvisket i øret at Ap må gjøre noe med kommunestrukturen. I to programmer har Ap ment at reform er nødvendig for å få «funksjonelle og bærekraftige kommuner». I to beinharde forhandlingsrunder har Sp fått gjennomslag for sin forsiktige frivillighetslinje i regjeringserklæringen.

Opposisjonspartiene, med Høyre i spissen, har utnyttet regjeringens passivitet og programfestet offensive kommunereformer.

Den viktigste grunnen til at Ap nå åpner for full debatt om kommunestrukturen, er at debatten egentlig handler om velferdsstatens framtid – om å rekruttere fagfolk og om å ta på seg nye helse- og omsorgsoppgaver.

Styrings- og velferdspartiet Ap opplever at de ikke lenger kan lukke øynene for at velferdsstatens akutte problemer og framtidige utfordringer krever at kommunestrukturen endres.

Kanskje ser Ap for seg at partiet kan løfte seg på å gjøre en kommunereform til den neste store velferdsreformen, etter pensjons- og samhandlingsreformen. 

Ennå er flere partier mot at Stortinget skal bestemme at kommunene skal slå seg sammen. Debatten som Ap nå setter i gang, kan skape bevegelse i både SV, Frp og KrF – hvor det er til dels store mindretall som vil åpne for tvang.

Også i Sp mener et flertall av lokalpolitikerne at sammenslåinger vil tjene velferden og lokaldemokratiet. En del er også åpne for at Stortinget skal bestemme.

Ap-utspillet legger et sterkt press på Sp og kan skape bevegelse også her. Dersom raketten Ap har skutt opp lander i forhandlingene om Soria Moria III høsten 2013, er det ikke utenkelig at smellet rydder vei for et kompromiss:En kommunereform uten tvang, men som legger sterkt press på kommunene, og kanskje gir dem en frist til å finne partner frivillig, som i Danmark.

Men en kommunereform er langt mer sannsynlig med en ren Ap-regjering, eller med en borgerlig regjering.

Powered by Labrador CMS