Annonse
Debatt
Norsk restavfall - samfunnsøkonomisk eller samfunnsmessig nytte?
KS Bedrift vil fjerne forbrenningsavgiften for å få likere muligheter til å konkurrere om restavfallet, og for å få tid til oppbygging av en norsk satsning som i realiteten er et kinderegg: Det bidrar til å nå målet om økt energigjenvinning fra restavfall, det gir fleksibilitet i energiforsyningen, og det sikrer beredskap for håndtering av restavfall i Norge.
Det hele gir en vesentlig samfunnsmessig nytte langt inn i fremtiden.
Samfunnsmessige aspekter blir åpenbart borte når en ser seg blind på økonomiske parametre, slik vi hørte det i politisk kvarter på P2 tirsdag, 7. april.
Stortinget og Regjeringen har satt seg ambisiøse klimamål. Kommuner har tatt samfunnsansvar og svart på utfordringen. De lager klima- og energiplaner for å bidra til bærekraftig utvikling. Staten bruker Enova for å støtte utviklingen økonomisk. Å bygge forbrenningskapasitet for restavfall er investeringsbeslutninger med langsiktige perspektiver, som er vesentlig for å nå klimamålene. Det mest åpenbare vi har sett i vinter, er hvilken negativ effekt utslipp av klimagasser har på miljøet i de store byene våre.
Særnorske avgifter bidrar til at avfall går til Sverige, men vi kan ikke gamble med framtidig svensk vilje og evne til å importere norsk avfall. Eksport gjør oss svært sårbare overfor andre lands politiske løsninger. Beredskapshensyn taler derfor for at vi sikrer egen kapasitet for energigjenvinning. I fjernvarmesammenheng gjelder beredskap også i forhold til fleksibiliteten den gir i energiforsyningen. Det har samfunnsmessig nytte å være forberedt.
Særnorske avgifter fører i praksis til en kraftig økning i transport på norske veier. Veier som ikke nødvendigvis er dimensjonert for dagens eller morgendagens trailertrafikk. Det har samfunnsmessig nytte å bidra til at 20.000 trailere med avfall ikke trafikkerer veiene unødig.
