Kommunale aktører har ikke den luksus at de kan plukke de enkleste jobbene, men må også gjøre det som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt, skriver Svein Kamfjord.

Kommunale aktører har ikke den luksus at de kan plukke de enkleste jobbene, men må også gjøre det som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt, skriver Svein Kamfjord.

Illustrasjonsfoto: Magnus Knutsen Bjørke
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Norsk Industri i korstog mot kommunale avfallsselskaper

Norsk Industri vil tvangsprivatisere håndtering av husholdningsavfall, og gir blaffen i sirkulær økonomi.

I Kommunal Rapport 7. september gjentar Gunnar Grini i Norsk Industri (NI) sitt negative mantra om kommunale avfallsselskaper, til tross for at EFTAs overvåkingsorgan ESA sier at han tar feil.

Kommunale aktører har ikke den luksus at de kan plukke de enkleste jobbene.

Målet er åpenbart å tvangsprivatisere håndtering av husholdningsavfall i Norge, men en kan altså ikke drive avfallshåndtering på en måte som verken tjener miljø eller skjerpede klimakrav fra myndighetene.

Samfunnsbedriftene organiserer de kommunale avfallsaktørene, og ser daglig hvordan de løser komplekse samfunnsoppgaver for lokalbefolkningen. Nå blir de også en viktigere del av verdikjeden for å sikre at avfall sendes tilbake til ny produksjon.

Private avfallsaktører trenger bare å vurdere hva som er bedriftsøkonomisk lønnsomt når de skal håndtere avfall. Når overskudd er styrende for arbeidet, da vegrer også private aktører seg for å ta investeringer som reduserer eller skaper usikkerhet om eiernes krav til avkastning.

Samtidig vil de også helst jobbe i tettbygde strøk der det er store mengder avfall og kort vei mellom husene. Men Norge er så mye mer.

Landet vårt er kostnadskrevende. Kommunale aktører har ikke den luksus at de kan plukke de enkleste jobbene, men må også gjøre det som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Samtidig blir de pålagt stadig strengere miljøkrav. Kostnadene øker. Til gjengjeld avler det grønn innovasjon og ikke minst arbeidsplasser – som igjen reduserer klimagassutslipp.

Alt avfall fra norske husholdninger håndteres til selvkost. Det betyr at innbyggeren betaler akkurat hva det koster å håndtere avfallet – verken mer eller mindre. Dette blir iverksatt og kontrollert av både folkevalgte, kontrollutvalg og revisjon.

Den som har sittet i et kommunestyremøte og diskutert avfallshåndtering og gebyr, vet at det på ingen måte foreligger noen blankofullmakter fra eierne. Når Grini påstår at kommunene flår sine innbyggere, er det fordi han ser bort fra helt grunnleggende ting som miljøkrav, geografi og samfunnsøkonomi. Det har kommunale avfallsselskaper verken lov, mulighet eller lyst til å se bort fra. Heller ikke eierne, som stiller høye miljøkrav og ofte forventning om trippel bunnlinje.

Hvis det er én ting som særlig har vært utfordrende, så er det at medlemmene til NI går over ende. Da de private aktørene Veireno og Reno Norden gikk konkurs, rammet det rundt 140 kommuner i Norge, som dermed måtte starte forfra og lære seg oppgaven på nytt.

Det tok eierne på største alvor, og underveis oppdaget noen at kostnaden gikk ned og fleksibiliteten økte når de gjorde jobben selv. I omskiftelige tider betyr det mye – for eierne og deres innbyggere.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.