Annonse
Debatt
Nei til felles valgdag
Flertallet i Arbeiderpartiets programkomité går inn for en felles valgdag for stortings-, kommune- og fylkestingsvalg. Det vises til gode erfaringer med felles valgdag fra Sverige.
Men er høyere valgdeltakelse et mål for enhver pris? I land vi ikke ønsker å sammenligne oss med, nærmer valgdeltakelsen seg 100 prosent. Det er et valg å sitte hjemme, og.
Valgdeltakelsen er lavere ved kommune- og fylkestingsvalg enn ved stortingsvalg. De som er for en felles valgdag, er derfor særlig opptatt av å øke deltakelsen ved kommune- og fylkestingsvalg. Ved kommunevalget i 2007 økte valgdeltakelsen fra et kommunevalg til et annet for første gang på 28 år. Valgdeltakelsen var da på 61,2 prosent.
I Sverige økte valgdeltakelsen ved innføring av felles valgdag. Trolig vil det samme skje også her. Men også i Sverige ser man en fallende valgdeltakelse. Lav valgdeltakelse er en del av en internasjonal trend.
En felles valgdag vil gjøre sammenhengen mellom rikspolitikk og lokalpolitikk tydeligere, sier tilhengerne. På den annen side: Lokalvalg skal være lokalvalg! Felles valgdag for valg til storting, fylkesting og kommunestyre vil trenge lokale saker i skyggen av de nasjonale debattene og over tid true lokaldemokratiet. Dersom stortingsvalget blir lagt på samme dag som fylkestingsvalget og kommunevalget, vil trolig interessen for lokalvalget blir ytterligere svekket. Regjeringsspørsmål vil trolig overskygge trafikksikringstiltak i Stryn, flere heltidsstillinger i Karmøy eller prisen på ungdomskortet i Akershus. Det er allerede et problem at rikspolitikerne overskygger lokalvalgkampen.
Et levende folkestyre er avhengig av aktivitet og engasjement. Valg mobiliserer og skaper debatt med diskusjon av mange forskjellige saker. Bygdemøter, stands, dør til dør-aksjoner, avisinnlegg og intervjuer er viktige for folkestyret. Politikk kommer høyere på vanlige folks agenda. Sjeldnere valg vil svekke alt dette.
En annen uheldig virkning av felles valgdag vil være at noen vil være opp mot 22 år før de første gang har anledning til å delta i sitt første valg. Hvert fjerde årskull vil da fullføre videregående skole uten å delta i skolevalg, med den innføring i valg denne ordningen gir.
Valgordningen ved stortingsvalg ble gjennomgått av Valglovutvalget i NOU 2001: 3. Etter utvalgets mening kan ikke hensynet til en eventuell økning i valgdeltakelsen ved fylkestingsvalget - som følge av en «drahjelp» fra stortingsvalget - oppveie de ulempene som en kombinasjon av disse to valgene medfører. Vi er enige med valglovutvalgets flertall og uenig med programkomiteens flertall i denne saken.
