Nedgravd, men viktig å vedlikeholde

Lengden på vann- og avløpsledningsnettet i Norge er i underkant av 100.000 km, noe som tilsvarer 2,5 ganger jordens omkrets ved ekvator. Gjennomsnittlig levetid på vann- og avløpsledningene i Norge antas å være ca. 80 år.

Statistikk fra SSB for 2007 viser at årlig fornyelse av det kommunale vannledningsnettet er om lag 0,70 % og av det kommunale avløpsnettet 0,45 %. Det er store forskjeller, fra kommuner som har godt over 2 % utskiftingstakt til kommuner som har bortimot ingen fornyelse. En bærekraftig utskiftingstakt bør på landsbasis være mer enn 1 % årlig, for å unngå å overlate regningen til kommende generasjoner. Dette innebærer bortimot en dobling av fornyelsestakten i forhold til i dag.

Manglende fornyelse av vannledningene medfører lekkasjer og ledningsbrudd. Gjennomsnittlig forsvinner 32 % av drikkevannet på vei til abonnentene; en høy lekkasjeandel sammenlignet med andre vestlige land. Når det blir brudd på ledningene, øker risikoen for forurenset drikkevann. Systematisk utskifting og rehabilitering av vannledningene er en forutsetning for å kunne tilby en stabil og sikker vannleveranse til innbyggere og næringsliv.

Manglende fornyelse av avløpsledninger forårsaker tilstoppinger, forurensningsutslipp til naturen og kjellere oversvømt av avløpsvann. Klimaendringene har allerede forverret situasjonen, og det er behov for å skifte ut gamle fellesledninger for avløpsvann og overvann med separate systemer som takler den økte nedbørintensiteten.

I Regjeringens tiltakspakke som ble fremlagt 26. januar, er det foreslått øremerket 3,2 milliarder kroner til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, herunder bygg. Norsk Vann mener det er viktig at også «nedgravd» og «usynlig» infrastruktur, som vann- og avløpsledninger, blir tatt med i vurderingen når kommunene skal prioritere sine tiltak.

Kommunene benytter i stor grad private entreprenører til å gjennomføre arbeider på ledningsnettet. I en periode har kapasitetsmangel i offentlig og privat sektor begrenset muligheten til å få gjennomført nødvendige tiltak i vann- og avløpssektoren. Fornyelse av vann- og avløpsledninger vil derfor være et særdeles effektivt motkonjunkturtiltak, med snarlig effekt for sysselsettingen i bygg- og anleggsnæringen.

Finansiering av vann- og avløpstjenestene i kommunene skjer gjennom innkreving av vann- og avløpsgebyrer fra abonnentene. Gebyrinntektene skal ikke overstige kostnadene med å finansiere tjenesten (selvkost). På sikt må målet være at alle kommuner har en bærekraftig ledningsfornyelse fullt ut finansiert av gebyrinntekter fra abonnentene. I det lange løp er det andre tiltak enn statlige tiltakspakker som vil være viktige drivkrefter, herunder FoU, rådgivning og aktive og kompetente tilsynsmyndigheter.

Skrevet av: Einar Melheim