NAV-kontoret kommer nærmere brukeren

Det kreves økt kapasitet til personlig rådgivning, veiledning og oppfølging i NAV-kontorene. Det krever også at vi ser på alle sider ved våre arbeidsmetoder og vår organisering. Vi kan ikke tillate oss å tro at alt kan være som før, samtidig som vi skal skape noe kvalitativt nytt.

Begrunnelsen for ny organisering av Arbeids- og velferdsetaten, er først og fremst å bruke ressursene slik at vi bidrar vesentlig til at våre brukere enten blir i arbeid eller kommer i arbeid. For dem som bekymrer seg for motivene, kan vi slå det fast med en gang: Dette gjøres ikke for å spare penger. Ressursene behøves i fullt monn på de nye NAV-kontorene. Våre ansatte skal få bedre tid til de oppgavene som krever tett kontakt med brukeren, på brukerens hjemsted.

Det stemmer at vi skal spare tid og ressurser gjennom å samle en del oppgaver som ikke krever direkte kontakt med brukeren i større enheter. Disse oppgavene vil bli løst på en bedre måte, og med bedre kvalitet, hvis vi får større og mer spesialiserte fagmiljøer. Resultatet i den enkelte kommune vil bli mer tid til direkte kontakt og oppfølging av de brukerne som trenger det mest.

Det er ikke vanskelig å forstå at nye organisatoriske grep kan vekke bekymring. Fordi NAV-reformen er så viktig, og fordi brukernærhet er så sentralt, er det på sin plass at det føres en debatt om den beste veien til målet. Kommunal Rapport har latt en ordfører, en rådmann og to stortingsrepresentanter lufte sin bekymring for den organisasjonsmodellen som Arbeids- og velferdsdirektoratet nylig har lagt fram. Jeg vil svare på noen av bekymringene.

I forslaget til ny organisering er det et sentralt premiss at vi gjennom et felles NAV-kontor skal tilby alle etatens tjenester sammen med hver enkelt av landets kommuner. Våre minste kontorer, med en bemanning på tre statlig ansatte eller færre, vil opprettholde den statlige bemanningen på samme nivå.

Mange kommuner vil nå oppleve at befolkningen får lettere tilgang til tjenester enn tidligere. Den kompetansen som tidligere har vært samlet på større kontorer i Aetat, vil nå systematisk bli gjort lettere tilgjengelig i de kommunene som tidligere bare har hatt trygdekontor. Det betyr at innbyggerne slipper å reise flere mil til nærmeste arbeidskontor.

Det blir flere ansatte i hver kommune som nå kan konsentrere seg om å hjelpe sosialklienter, syke og arbeidsløse ut i jobb. I dag er en stor del av arbeidskraften bundet opp i forvaltningsoppgaver som kan løses mer tidseffektivt. Ved å profesjonalisere og i noen tilfeller automatisere disse oppgavene, vil brukerne oppleve en økt trygghet for at vedtakene holder høy kvalitet, og at hjelpen de får blir mer målrettet og konsentrert. Befolkningen skal oppleve en bedre individuell oppfølging i de nye NAV-kontorene enn de gamle trygdekontorene har hatt ressurser til å gi.

Vi forholder oss svært bevisst til hvilke tjenester som krever tett kontakt med brukeren. Nettopp ved å rydde i oppgaver og spesialisere våre tjenester, skal vi bli enda mer fokusert på brukerens behov. Vi arbeider rett og slett for å bli mer treffsikre.

Det er på NAV-kontoret at de viktige veivalgene skal tas. NAV-kontorene skal utgjøre en sterk og myndig førstelinje. Her skal samtalene foregå og skjønnet utøves. Individuelle planer skal besluttes. De formelle vedtakene kan tas i spesialenheter som har som hovedoppgave å gi brukerne trygghet for at de formelle sidene av saken behandles korrekt og likt over hele landet, ved siden av å utføre rene administrative oppgaver på en kostnadseffektiv måte.

Vi føler oss forpliktet til å rydde i eget hus, før vi inngår i et partnerskap med hver eneste av landets 431 kommuner. Vi ønsker at dette partnerskapet skal være mest mulig konsentrert om å løse felles utfordringer. Derfor vil vi gå inn i dette med et bevisst forhold til hvilke typer oppgaver ogarbeidsprosesser som hører naturlig hjemme i NAV-kontoret.

Jeg er glad for å kunne avkrefte at NAV-reformen er et innsparingstiltak for staten. Vi skal forene våre beste ressurser med kommunene, og i et partnerskap ta et større og mer helhetlig ansvar for velferdstjenestene enn vi er i stand til med dagens organisering.

Skrevet av: Tor Saglie