NAV i pølseboden

Før den har kommet skikkelig i gang, har ellers fornuftige folk mistet troen. I fagkretser mumles det om pølsebod-NAV.

At det er støy rundt Norgeshistoriens største og mest kompliserte forvaltningsreform, skulle bare mangle. Særlig fordi den bygger på en nesten umulig forutsetning: At stat og kommune er likeverdige partnere i en kjempedugnad for å nå felles mål.

Så snart den ene partneren føler seg mindreverdig, ribbet eller lurt, bryter prosessen sammen. Derfor rykker arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) ut i denne avisen. Han vil dempe den uroen som tidligere sosialminister Guri Ingebrigtsen (Ap) og rådmann Einar Gaustad i Asker ga uttrykk for i forrige uke.

Statsråden forsvarer NAV-etatens sentraliseringsplan, selv om den ikke er ferdig behandlet i regjeringen. Samtidig avfeier han kommunetoppenes bekymring som «komisk og kunnskapsløs». Så får vi se om det demper eller øker uroen.

NAV-reformen var alle tilsynelatende enige om.

Målet er en mer effektiv og brukervennlig velferdsforvaltning, som får flere ut i arbeid. Det skal løfte folk ut av fattigdom og kutte utgiftene til trygd og sosialhjelp.

Middelet er én dør inn til helhetlige velferdstjenester.

Derfor ble trygdeetat og Aetat slått sammen til NAV-etaten. Og derfor skal den få felles førstelinje med sosialtjenesten i kommunene. De første 20 NAV-kontorene ble etablert i fjor høst. I år får vi 100 til. Før 2010 skal de finnes i alle kommuner.

Det er hit samfunnets outsidere skal gå med sine sammensatte problemer og få skreddersydde løsninger for et nytt og bedre liv. Tiltak skal nedfelles i individuelle planer og kvalifiseringsprogrammer som forplikter bruker og hjelpere.

På NAV-kontorene skal sosialkuratorer, arbeidsformidlere og trygdekonsulenter samarbeide om brukerne, ikke skyve dem mellom seg. Mange steder har sosialtjenesten fra før et nært samarbeid med trygdekontoret. NAV skulle bringe Aetat ut i kommunene også.

Statlige arbeidsplasser er ettertraktede i kommunene. Derfor blir mange skuffet når de ser hvor få de blir. NAVs pilotkontor i Tjøme har bare én fra Aetat. Når NAV-etaten så vil flytte 1.400 trygdeansatte fra lokalkontorene til spesialenheter, blir det ramaskrik.

Jeg tviler ikke ett sekund på at den gamle trygdeetaten bør effektiviseres. Helserefusjoner og pensjoner kan betales ut hvor som helst. Men vil de nye NAV-kontorene bli i stand til å hjelpe folk ut i arbeid, slik intensjonen var?

Ja, mener statsråden. Mens papirarbeid og ekspertise flyttes ut, skal de gjenværende få bedre tid og kompetanse til å følge opp, veilede og motivere brukerne.

Selv er jeg i tvil: Hvor lett er det å motivere til innsats, uten å love belønning? Hvilken tillit vil brukeren få til en ansatt som lovet attføring, men fikk avslag fra høyere instanser? Hvor vil de flinkeste jobbe: Blant samfunnets tapere på NAV-kontoret eller bak skjermen i spesialenheten? Hvor får de høyest lønn?

Det krever selvrespekt å stå opp om morgenen. Ingen får det av å brette ut sine problemer til folk som bare later som de kan gjøre noe med dem.

Hvis NAV-kontoret skal bemannes med umyndiggjorte serviceverter, kan sosialklienter og yrkeshemmede heller godblunke til dama i pølseboden. Ingen forventer at hun skal greie mer enn å stille sulten, der og da. Men kanskje kliner hun til med rekesalat, selv om pengene bare strekker til løk.