Debatt
Når kvotering blir et demokratisk problem
Nylig ble det lansert en plan for hvordan man skal få flere kvinner inn i styrer og verv i politikken. I første omgang er det en «frivillig ordning», men riset bak speilet er tydelig: Oppnår man ikke «målet», vil det bli aktuelt med tvang.
Som ung kvinne og aktiv i politikken i en tiårsperiode, undrer jeg meg litt over hvordan man tenker at dette skal skje. For vi som har drevet med lokalpolitikk, vet at det ikke alltid er mulig å ha kjønnsbalanse overalt, hele tiden.
Lokalpolitikken er basert på et engasjement for det lokalmiljøet man bor i. Hva som opptar en, er ikke avhengig av kjønn, men person. Hvor engasjert man blir, er også avhengig av person, ikke kjønn. Å presse fram et krav om kvinnerepresentasjon kan få flere uheldige konsekvenser. For det første kan personer som er svært opptatt av et fagområde oppleve ikke å få jobbe med dette, fordi vedkommende er av feil kjønn - er det heldig for demokratiet og de beslutningene som skal tas?
Hvis man så tar konsekvensen av samfunnskravet om en viss kjønnsbalanse, fører dette i praksis ofte til at noen få kvinner må inn i en stor mengde verv, flere enn vedkommende kanskje ønsker selv. Når arbeidspresset blir for stort, blir det fort et ork å holde på, og da er ikke veien lang mot å kutte ut ved neste korsvei. Er det heldig for demokratiet at man lager et system hvor man risikerer å brenne ut folk, på grunn av kjønn?
Det viktigste for (lokal-) demokratiet må jo virkelig være at de personene som har en genuin interesse for de ulike fagfeltene, får lov å jobbe med disse - uavhengig av kjønn. På den måten vil man få de beste prosessene og de beste avgjørelsene, til beste for folk flest. Å bli puttet inn i et verv man ikke er motivert for, vil sjelden gjøre de politiske prosessene bedre.
Et sunt demokrati lar de menneskene som vil, og kan, slippe til - vi kan ikke ha et samfunn der kjønn går foran personlig motivasjon og kompetanse. Kanskje er dette særlig viktig i lokal politikken, all den tid dette ofte foregår på folks fritid.
I ytterste konsekvens - vil alternativet bli at partier som ikke klarer å fylle opp kvinneandelen på lista, ikke får lov å stille til valg? Og kan det i tilfelle karakteriseres som et steg fremover for demokratiet? Jeg mener bestemt nei.
Maria Hoff (Frp), fylkestingsrepresentant i Akershus