Når dørene lukkes

NRKs to dokumentarer om spillet rundt den norske OL-søknaden får nå mye av skylden for at OL-toget til Tromsø er i ferd med å spore av før det har forlatt stasjonen.

Kritikerne mener dokumentarene viser at daglig leder i selskapet Tromsø 2018 Bjørge Stensbøl brukte politikerne som brikker i et kynisk spill. Det skal visstnok ha ført til at Tromsø-prosjektet mistet mye av sin sjarm, som flere kommentatorer noe kryptisk har formulert det.

Spillereglene rundt OL-søknadene var i utgangspunktet klare. Den internasjonale olympiske komité krever at den nasjonale olympiske komité utnevner søkerbyen, uten press utenfra.

Det er ingen tvil om at Sp-leder og daværende kommunalminister Åslaug Haga brøt med disse spillereglene da hun gikk ut med sin støtte til Tromsøs kandidatur. Hagas utspill kom samtidig som det lekket ut at både utenriksminister Jonas Gahr Støre og kulturminister Trond Giske var sterke Tromsø-tilhengere. Dette skapte et inntrykk av at Tromsø var den eneste av de tre søkerbyene som kunne få statsgaranti fra regjeringen. Dermed var saken i realiteten avgjort. Det er derfor ikke vanskelig å skjønne frustrasjonen blant lokalpolitikerne i Oslo og i Trondheim som trodde de var med i en fair konkurranse.

Likevel er det ikke overraskende at politikerne velger å engasjere seg i en sak med så store politiske og økonomiske ringvirkninger. Senterpartiet mener et OL i Tromsø vil ha stor betydning for utviklingen av regionen og har programfestet støtte til arrangementet.

Samtidig vil et Tromsø-OL trolig koste et sted mellom 10 og 20 milliarder kroner. Hvor stor del av denne regningen staten må ta, er ennå høyst usikkert. Lokalpolitikerne i Oslo og Trondheim kan vise til IOCs reglement til de blir blå i ansiktet. Den som tror at noen statsråd vil bla opp et tosifret milliardbeløp uten å ha noen innflytelse over hvor pengene går er likevel i overkant naiv. Det forsto Stensbøl, i motsetning til de politiske amatørene i Oslo Rådhus.

Om Norge skal bruke milliarder av kroner på et idrettsarrangement, er i aller høyeste grad et politisk spørsmål. Det er derfor ikke urimelig at politikerne ønsker et ord med i laget, også når det gjelder lokaliseringen av arrangementet.

Likevel har både utenriksministeren og Sp-lederen fått riper i lakken etter avsløringene rundt deres rolle i søkerprosessen. Ikke fordi de har engasjert seg, men fordi de har forsøkt å dekke over sine initiativ.

Problemet er ikke at medlemmer av regjeringen har drevet en kampanje for Tromsø, men at spillet har foregått bak lukkede dører. Kritikken mot prosessen bør derfor også rettes mot IOC, som med sitt regelverk tvinger politikerne inn i de lukkede rom.

I stedet blir Bjørge Stensbøl gjort til syndebukk. Det er urettferdig, men forståelig. Politisk spill er sjelden vakkert. Det blir ikke bedre når det blir lyssatt av noen av landets fremste TV-dramaturger. Det Stensbøl gjorde er imidlertid ikke noe annet enn det lobbyister fra andre organisasjoner og næringer gjør hver eneste dag. Forskjellen er at Stensbøl valgte å la NRK være flue på veggen. Det kostet ham jobben. I stedet burde han fått ros for sin åpenhet.

Skrevet av: Erlend Skevik