Debatt

For å opprettholde gode velferdstjenester trenger vi ombruk og sirkulære løsninger på et helt annet nivå enn i dag, skriver Karoline Andauer.
For å opprettholde gode velferdstjenester trenger vi ombruk og sirkulære løsninger på et helt annet nivå enn i dag, skriver Karoline Andauer.

Nå handler det om ressurser: Her er fem tiltak politikerne kan sette i gang

En hovedoppgave for lokalpolitikerne de neste fire årene må være å spare både klima, natur og penger gjennom sirkulærøkonomiske tiltak.

Publisert Sist oppdatert

Både natur- og klimakrise handler om at vi forbruker altfor mye. Regjeringen har erklært at miljøpåvirkning fra produksjon og forbruk ikke skal være større enn naturen tåler.

Folk forventer lokal politisk innsats for sirkulærøkonomi.

Framover vil knapphet på råvarer, arealer og økonomiske ressurser tvinge fram en mer forsiktig tilnærming til ressursbruk. For å opprettholde gode velferdstjenester trenger vi ombruk og sirkulære løsninger på et helt annet nivå enn i dag.

Kommunene har en nøkkelrolle. En hovedoppgave for lokalpolitikerne de neste fire årene må være handling som sparer både klima, natur og penger.

Den gode nyheten er at folk er klar for dette, og det finnes gode oppskrifter på hvordan det kan gjøres. Nå trengs det tydelig politisk styring. I mange kommuner har overgangen til sirkulær økonomi og bærekraftig ressursbruk hatt preg av politisk venstrehåndsarbeid og gode, men uforpliktende intensjoner.

En undersøkelse utført av Opinion på vegne av WWF viser et overveldende flertall (99 prosent) av nordmenn støtter satsing på sirkulærøkonomiske tiltak. Oppslutningen er stor om tiltak som forlenger ressursenes levetid, mange støtter krav til mer ombruk av for eksempel bygningsmateriell og én av tre ønsker flere dele- og låneordninger.

På spørsmål om hvem som har størst ansvar for at miljøpåvirkningen skal være innenfor naturens tålegrenser, svarer de fleste at det er politikerne. Folk forventer lokal politisk innsats for sirkulærøkonomi.

KS lanserte i juni en veileder for sirkulærøkonomi for kommunesektoren. Den viser hvordan sirkulær økonomi kan innarbeides i styrings- og planprosesser, og praktiske tiltak kan tas i bruk i kommunesektorens egen virksomhet og i lokalsamfunnet.

Det finnes også et sirkulært kommunenettverk og flere andre nettverk hvor kommuner kan lære av hverandre.

Mulighetene er mange, og grunnarbeidet er gjort. Her er fem tiltak politikerne kan sette i gang:

Kommunen kan fremme sirkulære innkjøp av produkter, fra byggevarer til møbler og tekstiler. Kommunens eiendeler bør kartlegges for å sikre at de blir omsatt og vedlikeholdt på best mulig måte, noe som kan gi grunnlag for god bruk av ressurser og besparelser. Å rive og bygge nytt koster penger og naturressurser. Derfor bør vedlikehold og ombruk av bygninger prioriteres.

Det er lettere å utnytte ressursene godt når man vet hva som er i omløp. Derfor er det lurt å kartlegge materialstrømmer i kommunen. Flere kommuner er i gang. Det interkommunale Lofotrådet har gjort en detaljert analyse på vegne av Lofot-kommunene. Den skal være utgangspunkt for en sirkulær strategi som koordinerer innsatsen på tvers for å fremme sirkularitet og bærekraft i regionen.

Kommunale ordninger for utlån og deling av fritidsutstyr, verktøy og lignende er gjennomført i flere kommuner med godt resultat. Noen har gjort dette i samarbeid med organisasjonen BUA, en ideell organisasjon som jobber for at barn og unge skal få tilgang til fritidsaktiviteter. Andre administrerer slike tilbud gjennom bibliotekene. Blant dem Trondheim og Oslo, som i dag tilbyr utleie av verktøy. Dette gjør at flere lett kan få tilgang til ting de trenger uten å måtte kjøpe nytt.

Ved å opprette gjenbrukshaller i kommunal regi kan man samle ildsjeler, reparatørtjenester og gjenbruksbedrifter i klynger. Slik kan mulighetene for gjenbruk bli både synligere og enklere for innbyggerne. Slike initiativer har vist seg som svært populære, og kan også skape nye muligheter arbeidsplasser.

Dette har man sett i storbyer som Oslo, men også i en mindre by som Hamar, hvor Resirkula gjenbrukshall er opprettet som et interkommunalt samarbeid med nabokommunene for å fremme sirkularitet og gjenbruk.

Dersom man ønsker å bygge bærekraftig, eller sørge for at avleggs byggemateriale får best mulig sjanse til å gå til gjenbruk, er det viktig at det finnes ressursbanker for lagring og formidling av materialene. Dette har man gjort blant annet i Bærum kommune, hvor ressursbanken innhenter og videreformidler byggematerialer fra hele kommunen. Tilbudet er åpent for både privatpersoner og næringsliv. Slik kan de store fotavtrykkene til byggematerialer reduseres betydelig.

Nå må sirkulærøkonomi bli politikk for alvor. Første trinn på veien må være at partiene prioriterer ombruk, nøysomhet og sirkulære tiltak i styringsplattformene som fremforhandles etter valget.

Powered by Labrador CMS