Milliarder i omløp uten styring?

En fersk undersøkelse foretatt blant medlemmene i Akademikerne viser at veldig få med akademisk bakgrunn ønsker å jobbe i kommunal sektor. Årsaken er mangel på faglig miljø. Samtidig er kommunesammenslåing et politisk betent tema. Men en løsning kan være samarbeid og nettverk på tvers av kommunegrensene.

Kanskje kunne Terra-saken vært unngått dersom de økonomiansvarlige i småkommunene hadde hatt gjensidig faglig utbytte av et tett kunnskaps- og samarbeidsnettverk.

Bare de aller største kommunene har tilfredsstillende tilgang på akademikere, fordi de kan tilby fagmiljøer. Praktisk talt ingen vil jobbe i små kommuner som mangler fagmiljøer. 75 prosent av de spurte sier faglig miljø og/eller faglige utfordringer er det som må til for at kommunesektoren skal fremstå som attraktiv.

Funn fra Juristforbundet viser at i flertallet av de få kommunene som har ansatt jurist, er vedkommende alene om denne kompetansen. Tilsvarende sliter mange kommuner med å tiltrekke seg siviløkonomer grunnet mangel på fagmiljø.

En rapport utført av konsulentselskapet Econ Pöyry for KS (Rapport 2008-128) underbygger påstanden og påpeker samtidig at små kommuner har mye å hente på å jobbe systematisk for å tiltrekke seg kritisk kompetanse.

Økonomikompetanse er nødvendig for å kunne legge til rette for trygge og gode valg. I tillegg til økonomistyring kommer forvaltning av eiendommer og utstyr som representerer betydelige verdier.

Regjeringen har lagt opp til en motkonjunkturpolitikk hvor mange prosjekter i offentlig sektor skal gjennomføres for å ivareta sysselsettingen. Samtidig har en rekke kommuner tapt penger på aksjespekulasjoner, noe som medfører kutt i neste års budsjett for å rette opp økonomien. Tjenestetilbud og stillinger forsvinner mange steder.

Økonomikompetanse er nødvendig for å gjennomføre en saksbehandling som sikrer beslutningsprosessene til politikerne. Selv om det er politikerne som i siste instans er ansvarlig for beslutningene, er det administrasjonen som representerer kontinuitet og er premissleverandør. I små kommuner er administrasjonen liten og enda mer avhengig av enkeltindividers kompetanse. Man må fokusere på denne utfordringen dersom man i framtiden skal sikre kompetanse og profesjonalitet. Det er store verdier som skal tas vare på og videreutvikles, marginer kan forbedres og muligheter må utnyttes. Det er viktig å bruke pengene riktig, ikke bare for å unngå et nytt Terra, men for å optimalisere bruk av pengene.

Småkommuneprosjektet som ble avsluttet i 2005, konkluderer med at interkommunale lærende nettverk kan fungere som fagfelleskaper som sikrer den enkelte tilgang på kompetanse og fungerer som arena for fag- og tjenesteutvikling.

Folldal er én av kommunene som går nye veier. For noen år siden slo Folldal og fire andre kommuner sammen sine it-systemer. Når man først er på samme plattform, åpner det seg flere muligheter. En nettverksstruktur – et slags nytt koordinerende nivå mellom kommunene – skal bidra til at spesialister havner i et større fagmiljø. Samtidig kan fire-fem kommuner som ikke har råd og behov for egen siviløkonom, spleise på en. På grunn av teknologi kan vedkommende få tilgang til alle kommunenes systemer.

I interkommunalt samarbeid ligger det mange muligheter. Få akademikere ønsker å jobbe i kommunesektoren grunnet mangel på faglig miljø. Samarbeid ognettverksstruktur på tvers av kommunene kan bidra til å skape slike faglige miljøer. Sterke økonomimiljøer vil bidra til bedre styring, kontroll og ressursutnyttelse – samt stimulere til at flere siviløkonomer finner det attraktivt å jobbe i kommunal sektor.