Mer ressurser til tjenestene

Kommunal Rapport kommenterer 26.6. fosterhjemrekruttering og pågående omstilling i barnevernet.  Her ønsker jeg å gi noen fakta knyttet til bakgrunnen for omstillingen.  

Bufetat har over en lengre periode blitt kritisert for barnevernbyråkrati og for å bruke for store ressurser på administrasjon og for lite til faglig oppfølging av barn og unge. Den omstilling vi nå er i ferd med å gjennomføre handler om å gripe fatt i denne utfordringen. Størst mulig del av ressursene skal brukes i tjenestene for barn og familier og ikke til administrasjon.

Jeg har stor forståelse for at denne omlegging er krevende både for ansatte og våre samarbeidspartnere, fordi dette betyr endring både i struktur, arbeidsoppgaver og arbeidsprosesser.

Stortinget vedtok i 2013 endringer i barnevernloven, som trådte i kraft 1. januar 2014. Alle omstillinger i Bufetat gjennomføres som følge av evalueringer, krav og føringer fra departementet, samt endringer vedtatt i barnevernloven.

I den nye loven vil Bufetats ansvar begrenses, og barneverntjenestene i kommunene får et større ansvar. Departementet har bedt direktoratet foreslå endringer i etatens organisering. I tillegg til evalueringer har direktoratets innhentet synspunkter fra samarbeidspartnere. Kommuner, KS, NOBO, brukerorganisasjoner, flere fylkesmenn, NHO, Virke, og Bufetat har gitt viktige innspill.

Å ta vare på sårbare barn er av de mest krevende samfunnsoppdragene vi har. Økningen i antall barn som har behov for hjelp fra barnevernet utfordrer både barneverntjenestene og Bufetat. I 2012 fikk 53.200 barn tiltak fra barnevernet, en dobling fra 1993 da 26.300 fikk barneverntiltak.

Antall barn i fosterhjem økte med 45 prosent fra 2003 til 2012. I fjor rekrutterte Bufetat 1.323 fosterhjem, dette er likevel ikke nok, fordi behovet øker spesielt for ungdom, barn med særskilte behov og for barn med minoritetsbakgrunn. Bufetat satser derfor på rekruttering for alle disse målgruppene.

Størst mulig del av Bufetats ressurser skal brukes til tjenester for barn og familier. Ansatte i kommunalt og statlig barnevern er hardt arbeidende medarbeidere som hver dag står i vanskelige avveininger og som med tilgjengelige ressurser skal ta viktige beslutninger og handle til beste for det enkelte barn.

Eksterne peker på at god geografisk tilgjengelighet til Bufetats tjenester i alle regioner er en forutsetning for at etaten kan tilby forsvarlige tjenester. Barns og familiers medvirkning, og behovet for løpende dialog med kommuner og fylkesmenn er avgjørende hensyn. Bufetat skal organiseres slik at god samhandling med kommunene sikres, og kommunene må i større grad enn i dag oppleve å få tilbud om riktig tiltak til rett tid og på rett sted. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vil legge til rette for at barn, familier, og kommuner får større innflytelse enn i dag på valg av sted når barn ikke kan bo med egne foreldre.

Forskning og erfaring viser at økt spesialisering og differensiering av tjenestene er nødvendig. For noen få tjenester påvirker dette den geografiske tilgjengeligheten. Brukerorganisasjoner mener at i slike tilfeller kan riktig tilbud tilpasset ungdommens behov være viktigere enn geografisk nærhet til hjemstedet. 

Barnevernet trenger felles faglig forståelse og felles rutiner. Når barn av ulike grunner ikke kan bo hjemme bør de møtes av et forutsigbart barnevern både i kommune og stat. Direktoratet vil i samarbeid med kommuner, brukerorganisasjoner og fylkesmenn utarbeide felles rutiner og kriterier for valg av tiltak og for barns og familiers medvirkning. Dette arbeidet vil også i fremtiden stille store krav til vår omstillingsevne og til å prioritere faglig tilbud med rett kvalitet til rett tid. Det betyr videre arbeid med effektivisering av rutiner og administrative prosesser. Omstilling er aldri enkelt. Jeg vil også fremover arbeide nært med de ulike interesseorganisasjonene for å ivareta dette oppdraget på best mulig måte. Vi har alle et felles ansvar for å sette barn og unge i sentrum. Barna er ikke tjent med en unyansert fremstilling av dette arbeidet.