Mennesker i psykisk nød må få personlige ombud

PIO-senteret (Pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse) har dokumentert 85 individuelle saker med psykisk syke mennesker. Situasjonen for flere av disse brukerne er bekymringsfull. Noen er ikke i behandling, andre mottar kun et mangelfullt tilbud. Flere vandrer rotløst rundt i Oslos gater, eller isolerer seg bak lukkede dører. Forvirret og desperat ender dessverre noen av disse livshistoriene i selvmord eller skade på andre mennesker.

I Sverge har personlig ombud blitt den tryggheten for psykisk syke som offentlige kontorer og helsevesenet i Norge ikke alltid klarer å være.

Et personlig ombud (PO) jobber på oppdrag fra brukeren og setter brukerens behov i sentrum. Han skal være en støtte og rådgiver for brukeren og bistå i kontakt med offentlige instanser. Han skal sørge for at brukeren får den hjelp og oppfølging han selv ønsker og har krav på. PO skal arbeide oppsøkende på brukerens premisser og være uavhengig i forhold til myndighetene. Personlige ombud skal kunne kontaktes av personer som sliter med alvorlig psykisk sykdom. Mennesker som ikke ønsker kontakt med verken pårørende eller helsepersonell, kan ønske en uavhengig person som de kan forholde seg til om hva det er de selv mener de trenger. av hjelp.

Forslaget om PO i Sverige kom i 1995 i forbindelse med landets psykiatrireform. PO ble innført med statlig finansiering i 2000. I dag finnes det 300 ombud fordelt på flertallet av landets kommuner. De hjelper 6.000-7.000 brukere i alderen 18-65 år. Et PO har i gjennomsnitt 15 brukere, som alle har langvarige og alvorlige psykiske problemer.

  PO er også tiltak som gir helsevesenet innsparinger. En undersøkelse fra ett fylke med PO i Sverige viste at kostnadene med PO per bruker var 40.000 kroner. Denne investeringen sparte samfunnet for 700.000 kroner. Det skjedde ved at brukeren kom i tilpasset arbeid, behovet for opphold på sykehus og andre institusjoner gikk ned og brukerens omsorgsbehov ble redusert. Livet som passiv mottaker ble byttet ut med rehabilitering, arbeid, økt selvtillit og større selvstendighet.

  Svenske helsemyndigheter bruker 89,5 millioner kroner på PO i 2009. Nå er det planlagt å satse 99,5 millioner kroner årlig i perioden 2010-2012 (alle beløp i svenske kroner). (Kilde: www.personligtombud.blogspot.com)

Noen norske kommuner har opprettet ACT-team (Assertive community treatment). Her driver lokalt tverrfaglig helsepersonell oppsøkende virksomhet. En viktig forskjell er imidlertid at PO er uavhengig av det offentlige hjelpeapparatet og skal bistå brukeren til å få innfridd de rettighetene han/hun har til tjenester og behandling basert på egne premisser og ønsker - og ikke hva den enkelte behandler mener er relevant eller mulig.

  Personlige ønsker og krav kan være vanskelig å fremme for mennesker med psykisk lidelse. Det kan derfor være en viktig støtte å ha et menneske som står helt og holdent på din side og kjemper for dine ønsker i det offentlige rom. Enkelte ganger må noen gjøre det for brukeren, andre ganger må brukeren få støtte til å utvikle trygghet, selvtillit og tro på seg selv for å kunne formidle sine behov.

  Vi vil foreslå en organisering i Oslo gjennom brukerorganisasjoner med nær kontakt med brukere og pårørende. Landsforeningen for pårørende i psykiatrien (LPP) sitt lokallag i Oslo driver i dag PIO-senteret (Pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse) i samarbeid med helse- og velferdsetaten. Vi ønsker i første omgang å etablere enforsøksordning med en norsk utgave av personlig ombud i samarbeid med andre brukerorganisasjonene innen psykisk helse i Oslo og Oslo kommune.

  Landsforeningen We shall overcome mener PO kan være til stor hjelp for mennesker med store psykiske utfordringer. De har fulgt PO-arbeidet i Skåne og mener PO gir psykisk syke mulighet til selv å ta ansvar for eget liv og egne valg.

Skrevet av: Inger Hagen, daglig leder PIO-senteret